Arvid Järnefelt var en finsk forfatter. Han tilhørte den liberale, ungfennomanske krets som i 1880– og 1890-årene søkte kontakt med de moderne strømninger i Europa. Hans første roman Isänmaa (1893, svensk oversettelse Fosterlandet 1893) har likhetstrekk med Garborgs Bondestudentar.

Järnefelt var utdannet som jurist. Under innflytelse av Lev Tolstojs ideer oppgav han i 1891 sin juridiske karriere og ble husmann. Dette skildret han i romanen Heräämiseni (1894, svensk oversettelse Mitt uppvaknande 1894). Hans omfattende produksjon senere var for størstedelen tendensiøse samfunnsromaner, inspirert av Tolstojs og Henry Georges lærer, som han propaganderte energisk for i tale og skrift.

Blant hans verker kan nevnes romanene Ihmiskohtaloja (1895, svensk oversettelse Människoöden 1895), Maria (1897) og Helena (1902). Det symbolistiske eventyrspillet Kuolema (1903, Døden) huskes også fordi svogeren Jean Sibelius skrev scenemusikk til stykket; Valse triste er forspill til en av aktene.

Som kunstner virker Järnefelt kanskje sterkest i sine noveller, som Elämän meri (1904, svensk oversettelse Lifvets haf 1905) og Hiljaisuudessa (1913, I stillhet). Godt kjent og mye lest ble hans interessante biografiske skildring Vanhempieni romaani I–III (1928–1930; svensk oversettelse Mina föräldrars roman 1929 og 1989).

Han hadde en aristokratisk familiebakgrunn, og var bror av kunstneren Eero Järnefelt, komponisten Armas Järnefelt, og Aino Sibelius – som var gift med Jean Sibelius.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.