Bitonalitet, tonalitet med to tonearter samtidig. I mange tilfeller dreier det seg om flere tonearter brukt samtidig, og ofte bare om to ulike skalaer samtidig. Slik sett ville betegnelsen bitonearter være mer dekkende.

Bitonalitet, og polytonalitet, ble tatt i bruk av komponister i første halvdel av 1900-tallet. De ønsket å utvide tonaliteten, ikke forlate den til fordel for atonaliteten. Slike måter å strukturere tonematerialet på var ett av flere virkemidler som bidro til fremveksten av neobarokke og neoklassisistiske stiltrekk.

Likevel ble bitonalitet benyttet av komponister med så forskjellige stiluttrykk som Charles Ives, Ferruccio Busoni, Richard Strauss, medlemmene av gruppen Les six, Sergej Prokofjev og Igor Stravinskij.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.