Possibilisme, fagterm i samfunnsgeografi som betegner et syn på forholdet mellom mennesket og naturen hvor mulighetene som ligger i kulturell og teknisk utvikling vektlegges.

Termen ble definert av historikeren Lucien Febvre som motsats til et naturdeterministisk syn, som til da hadde dominert de geografiske vitenskapene. Febvre definerte 'possiblisme' i en artikkel i 1920, men utviklingen av en possibilistisk tankegang hadde startet tidligere og er spesielt knyttet til franske geografer som Paul Vidal de la Blache (1845-1918) og Jean Brunhes (1869-1930).

Tilhengerne av possibilisme nektet ikke for at det fantes naturgitte grenser for menneskelig aktivitet, men la hovedvekten på menneskers valg og den kulturelle utviklingen. Deres forskning viste at ulike kulturgrupper har utnyttet områder med samme naturgrunnlag på ulik måte. Dette satte de i sammenheng med en påstand om at mennesker har en fri vilje, og kan på grunnlag av sin kunnskapsbakgrunn vurdere forskjellige valgmuligheter og delta i utviklingen av kulturlandskapet gjennom en prosess som er spesifikk for det enkelte område.

Et possibilistisk syn innebærer en såkalt idiografisk tilnærming til geografisk forskning; oppgaven blir å studere forholdet mellom menneskenes kulturbakgrunn og naturens muligheter i den enkelte  region.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.