Semantikk er læren om språkets innhold og ord, fraser og setningers betydning. Innen språkfilosofien er man opptatt av betydninger, deres natur og funksjon; teorien om forholdet mellom språklige tegn og det tegnene står for, refererer til, eller betyr.

Det motsatte er logisk syntaks, som er teorien om de formale relasjoner mellom tegnene selv, det vil si om logiske avhengighetsforhold som ikke berører de språklige uttrykks forhold til virkeligheten. Til semantikk hører ulike teorier om hva sannhet er, for eksempel den oppfatning at et uttrykk er sant hvis det refererer til og stemmer med noe som eksisterer. Vår tids filosofi er især opptatt av betydningen av de tegn, det vil si ord, setninger og andre symboler, hvis betydning må læres (konvensjonelle tegn), i motsetning til naturlige tegn, for eksempel et skrik (tegn på blant annet smerte) eller et smil (tegn på glede).

Først på 1800-tallet ble semantikk en egen disiplin innen filosofien, men til alle tider har filosofer vært opptatt av semantiske problemstillinger. I kraft av sine systematiske undersøkelser mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet av betydning og referanse utført ved hjelp av den nye logikken betraktes Frege og Russell som klassikere innen filosofisk semantikk.

Rundt 1930-årene ble moderne logisk modellteori utviklet, noe som i sin tur resulterte i modal logikk. Denne utviklingen har revolusjonert semantikken; den har utviklet seg til en selvstendig og meget formell og matematisk disiplin. I dag snakker man om blant annet «konseptuell rolle-semantikk», «dual aspekt-semantikk» og «spillteoretisk semantikk». Den sistnevnte teorien er utviklet av den finske filosofen Jaako Hintikka.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.