Osloskolen bestod av en krets av filosofer som fra 1945 og utover, i tilknytning til Arne Næss i Oslo, arbeidet med empiriske metoder i filosofien, særlig den såkalte empiriske semantikk.

Der gjorde man blant annet bruk av spørreskjemaer for å kartlegge faktisk språkbruk. På denne måten ville man belyse synonymitets- og tolkingsrelasjoner i betydningslæren, ut fra antagelsen om at ords betydninger er gitt ved deres faktiske bruk av «språkkompetente» personer. Toneangivende her var Næss' Interpretation and Preciseness (1953).

Som representanter for Osloskolen kan regnes Ingemund Gullvåg, Harald Ofstad og Herman Tønnessen, som alle gjør udogmatisk bruk av analytisk-filosofiske metoder og har et nært forhold til psykologi og empirisk samfunnsvitenskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.