Økosofi, et miljøfilosofisk perspektiv, utviklet av filosofen Arne Næss.

Økosofien fremmer et ikke-antroposentrisk syn på menneskets forhold til naturen, og mener at vi i stedet bør begynne å forholde oss til naturen slik at vi ser oss selv som deler av et økologisk system med gjensidig avhengighet til andre deler av naturen. Økosofien er ment å være et normativt perspektiv og Næss skiller den fra økofilosofi som er et beskrivende perspektiv som forsøker å forstå økologisk samspill.

Næss mente at å innta et sli perspektiv ville kunne gi økologisk visdom med økologisk likevekt som grunnverdi og styrt av en norm om selvrealisering der selvet sees på som forbundet med andre livsformer. Næss mente også at et slikt perspektiv gir opphav til et sett med miljøpolitiske prinsipper.

Økosofien tilhører den dypøkologiske bevegelsen innen miljøfilosofi, men Næss påpeker at den uttrykker et perspektiv som er spesifikt for hans egne personlige kontekst. Næss kaller derfor noen ganger perspektivet for «økosofi T», oppkalt etter fjellet Tvergastein.

Økosofien har blitt kritisert for å være vag og for ikke å svare på hvordan vi skal forholde oss til ulike konkrete miljøpolitiske og miljøfilosofiske spørsmål, som for eksempel hvordan vi balanserer konkrete dyrs interesser opp mot idealet om artsmangfold.

  • Arne Næss. 1999. Økologi, samfunn og livsstil: utkast til en økosofi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.