svartvier

Artikkelstart

Svartvier er en underart av storvier i vierfamilien. Dette er små til store busker eller små trær med grønne blader som er tanna helt fram til spissen. Svartvier er mye vanligere og mer utbredt enn de to andre underartene av storvier, setervier og kolavier. Med unntak av Agder og Rogaland der underarten kun finnes få steder, finnes svartvier over hele landet til opp i fjellskogene.

Faktaboks

Etymologi

myrsinifolius, latin for, blader som myrt

Også kjent som

Salix myrsinifolia ssp. myrsinifolia

Utseende

Svartvier er busker på opptil seks meter eller énstamma trær på opptil ti meter. I fjellet er plantene busker, under meteren høye. Årskvistene er gulbrune eller rødbrune og er dunhåret. Svartvier har akselblader med tanna kant. Bladene hos svartvier er svært variable. De er én til 2,5 ganger så lange som breie, mørkegrønne på oversida og bleikt blågrønne på undersida. Oversida av bladene kan ha spredte hår eller være snaue. Undersida har et tydelig vokslag som mangler i spissen av bladene. Blader av svartvier blir svarte når de tørkes eller ved pressing, en egenskap som har gitt opphav til navnet.

Svartvier blomster litt før lauvsprett. Blomsteraksene har om lag en centimeter lange skaft med to til fem blader som er mindre enn vanlige blad. Hannaksene er gule på grunn av fargen på pollenknappene. Pollenknappene i toppen av blomsteraksene åpner først. Hunnaksene er grønne og arret er gulfarga i starten, men blir bleikere seinere i blomstringa. Arret er todelte. Modne kapsler spriker på lange kapselskaft. Frøene er som hos andre viere små og har rikelig med frøull som sprer frøene med vinden når kapslene sprekker opp.

Utbredelse

Svartvier er lite næringskrevende og finnes på fuktig mark som vannkanter, myrkanter, fuktige heier og skoger. Dette er en av de vanligste vierne i Norge. Utover Agder og Rogaland er svartvier vanlig i hele landet fra lavlandet til fjellskogene. Imidlertid er utbredelsen ikke helt avklart på grunn av vanskeligheter med å avgrense mot de andre underartene av storvier. Svartvier finnes på De britiske øyer, i Norden og østover til vestlige deler av Sibir.

Reproduksjon

Svartvier produserer nektar og oppsøkes av ulike insekter både for nektar og for pollen fra hannblomstene. I tillegg til slik insektpollinering har trolig vindpollinering en viss betydning.

Systematikk og navn

Svartvier er en av tre underarter av arten Salix myrsinifolia som i nyere tid har fått norsk navn storvier. De andre underartene er setervier og kolavier. Tidligere ble arten kalt svartvier på norsk og underarten som nå har navnet svartvier hadde navnet «vanlig svartvier».

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg