konglebit

Konglebit hunn
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Konglebit, hannfugl. Arten finnes i nordlige skogområder rundt hele Arktis, med ubetydelige forskjeller i utseende; bildet viser et nordamerikansk individ.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Konglebit er en fugleart i finkefamilien. Den ser ut som en korsnebb, men har ikke kryssende nebb. Arten kan forekomme i stort antall i Sør-Norge enkelte vintre, slik som vinteren 2019/20. Konglebit kalles også fjelldompap, i Møre og Romsdal kalles den rangletit.

Faktaboks

også kjent som:

Pinicola enucleator

engelsk: Pine Grosbeak

Beskrivelse

Konglebiten er 20–22 cm, på størrelse med en stær. Voksne hanner er røde, mens hunnene er gulgrønne. Også unge hanner er gulgrønne. Fuglen kjennes ellers på de to hvite vingebåndene, det kraftige nebbet og en relativt lang stjert.

Lokkelyden er et fløytelignende «tjulivy» eller bare «pui». Konglebiten synger med tre-fire bølgende lokkelyd- og fløytelignende låter, men i raskere tempo, for eksempel «tjuli, tjuli tsjrriu thui».

Konglebiten er svært lite redd mennesker og kan ofte betraktes på et par meters hold eller nærmere.

Næring

I hekkesesongen mater de voksne fuglene ungene sine med insekter, mens de selv spiser både insekter, friske skudd og frø. Vinterstid lever den for det meste av bær, gjerne fra rogn, samt frø av bartrær.

Formering

Reiret plasseres lavt i et tre. Tretil fire egg ruges i to uker av hunnen, og ungene blir i reiret i drøyt to uker.

Forekomst og bestand

Flere underarter hekker i nordlige skogområder rundt hele Arktis. I Norge hekker den fortrinnsvis i gammel barskog med innslag av myrer og bekker, gjerne med bjørkeinnslag og bærris, i Troms og Finnmark.

Det er også gjort hekkefunn nær svenskegrensa i Trøndelag, og det er også en mindre forekomst i Innlandet. Norsk Ornitologisk Forening har anslått den norske bestanden til å telle mellom 500 og 1000 par.

Trekk

Fuglen er en streiffugl som i enkelte høster og vintre opptre invasjonsartet i stort antall i Sør-Norge. Slike vandringer kan utløses av en høst med god frøsetting, som blir etterfulgt av en høst med dårlig frøsetting.

Vinteren 2019/2020 var et slikt år hvor det opptrådte store mengder med konglebit i Sør-Norge. Bare i Oslo-regionen ble det anslått at det oppholdt seg rundt 1000 individer denne vinteren, mens det i Hordaland ble anslått 600 individer i løpet av de tre første ukene av invasjonen.

Via rapporteringssystemet Artsobservasjoner kunne man i Norge følge fuglenes ferd fra Nord-Sverige og videre sørøstover til Østlandet, videre langs Sørlandet og så nordover langs Vestlandet til Trøndelag.

Andre gode konglebitår var i 1976 da 16 402 individer ble talt på en dag da de trakk mot sørvest forbi kystlinja sør for Stockholm i midten av november. Da ble det også observert store mengder i Norge og Finland. Også 2012/2013 var det mange fugler i Sør-Norge, samt i 2017/2018.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg