storveronika

Storveronika er planter mellom tretti og hundre centimeter høye der stengelen er snau nede, men kan være noe håra oppe. Bladene er om lag sju centimeter lange og sitter enten parvis eller tre til fire sammen. Bladkanten er dobbelt sagtanna langs hele kanten og bladene er breiest nedenfor midten. Dette skiller storveronika fra den ganske lignende aksveronika som har blader med rundtanna kanter, men bladkanten er hel ved basis og mot spissen.

Blomstene er samla i en lang, tett klase i enden av stengelen. Det kan også finnes noen mindre sideklaser i bladhjørner mot toppen. Blomsterstanden er så tett at det kan se ut som det er et aks. Blomsterstilkene er om lag to millimeter lange. Begeret har spisse fliker Blomsterkrona er mørkeblå og mangler streker som mange veronikaarter har. Krona er svakt asymmetrisk; den nedre av de fire flikene er smalere enn de to sideflikene og toppfliken. Som hos alle veronikaarter er det to pollenbærere som er festa i krona og faller av med den. Pollenbærerne er lange og stikker noe ut av krona. Fruktene hos storveronika er runde kapsler med kjertelhår.

Storveronika vokser på våte plasser som vannkanter, sumpskog og fuktige enger.

Arten er østlig i Norge og i nord fra Nordreisa til Sør-Varanger. I sør finnes den fra Halden og Kragerø nord til Åmot i Østerdalen, Lillehammer og Nes i Buskerud. Verdensutbredelsen er Europa og Asia.

Storveronika dyrkes en del som hageplante og forvilles av og til i lavlandet i hele landet.

• veronika
• maskeblomstfamilien