Bomull
Varianter av blader, frø og frøull fra ulike varianter av bomull. De fargede variantene har sitt opphav i Sør- og Mellom-Amerika.
Av /USDA/Agricultural Research Service.
Bomullfrukt
En høstingsklar bomullsfrukt, "cotton boll".
Bomullfrukt
Av /CSIRO.
Lisens: CC BY 3.0
Bomull_blomst
Bomull, blomst av arten Gossypium hirsutum. De mange pollenknappene er synlige i midten rundt griffelen. Yucatan, Mexico.
Bomull_blomst
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Global produksjon av råbomull, 1961-2021

1961 27478586
1962 29413957
1963 32474205
1964 33823303
1965 35820763
1966 33781757
1967 33092798
1968 35846847
1969 34488073
1970 35593044
1971 37215864
1972 38982670
1973 40736006
1974 41461385
1975 36188112
1976 35209252
1977 40986318
1978 38934139
1979 42058885
1980 41387103
1981 45522102
1982 44410807
1983 43094147
1984 54736873
1985 50903433
1986 44611007
1987 48684172
1988 53289920
1989 50156288
1990 54246754
1991 60315763.49
1992 52656156.07
1993 47857918.69
1994 53010793.31
1995 56798031.13
1996 55421811.64
1997 54822591.79
1998 52419405.9
1999 53186654.96
2000 52939612.87
2001 60136598.98
2002 53806832.79
2003 55595965.28
2004 70665649.11
2005 69534143.99
2006 71204682.67
2007 73483931.01
2008 66156158.35
2009 61721546.24
2010 69178629.65
2011 79496509.79
2012 79044859.32
2013 72378335.55
2014 76131129.67
2015 65949274.13
2016 67287825.77
2017 73690630.09
2018 71922150.51
2019 83862090.91
2020 71528049.77
2021 73736194.13
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av bomull (prossessert), 1961-2020

1961 9462019
1962 10214813
1963 11233074
1964 11722806
1965 12421090
1966 11627931
1967 11296537
1968 12282811
1969 11845756
1970 12049764
1971 12762724
1972 13421976
1973 13987171
1974 13980360
1975 12395435
1976 11963071
1977 13940482
1978 13228854
1979 13888656
1980 13905048
1981 15281077
1982 14879075
1983 14199760
1984 18025930
1985 17342519
1986 15218406
1987 16532420
1988 18246656
1989 17008087
1990 18515881
1991 20685311
1992 18160228
1993 16555063
1994 18383669
1995 19600754
1996 19287296
1997 19036593
1998 18159433
1999 18204276
2000 18508334
2001 21073437
2002 18887625
2003 19467217
2004 24533616
2005 24483040
2006 24502087
2007 25049598
2008 22458803
2009 20876759
2010 23789726
2011 26443437
2012 26570292
2013 24605600
2014 25871763
2015 22385206
2016 23352067
2017 25385662
2018 25689937
2019 25564181
2020 24200282
Kilde: FAOSTAT

Bomull er norsk navn på plantearter i slekten Gossypium i kattostfamilien og navn på tekstilfibre som lages av hårene på plantenes frø (se bomull). Bomullsfibre er en cellulose.

Faktaboks

Etymologi
middelnedertysk, egentlig ‘treull’
Vitenskapelig navn
Gossypium
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
73,7 millioner tonn (2021)

Med rundt 26 millioner tonn var bomull omtrent 24 prosent av den globale fiberproduksjonen i 2020.

Beskrivelse

Plantene er flerårige urter eller små busker, men dyrkes vanligvis som ettårige. Bladene er håndfliket, blomstene er store, gule, røde eller hvite. Det er vanligvis fem frie kronblader og svært mange pollenbærere som delvis er vokst sammen og danner en sylinder rundt griffelen. Frukten er en kapsel med tre til fem rom og noen titalls frø som er tett besatt med lange hvite bomullsfibre.

Viktige arter

Systematikken er meget innviklet og en rekke arter har vært utgangspunkt for de mange kulturformene som dyrkes. Noen av de viktigste artene er som har vært utgangspunkt for disse er:

Bruk

Bomullsfibre brukes til tekstilfibre, som blant annet brukes til å lage klær. Av frøene presses bomullsfrøolje, ikke å forveksle med bomolje. Restene etter pressingen brukes til produksjon av dyrefôr. Bomullsfrøkakemel er for eksempel en meget viktig høyproteinkilde, og bare soyabønner har større betydning.

Bomullsfibre

Bomullsfrukten er tre- til femdelte kapsler på størrelse med en valnøtt. I hvert av kapselens rom finnes tre til åtte bomullsfrø dekket med frøull. Under modningen brister kapslene, og frøullen blir liggende åpen for plukking.

Bomullshårene er 20–50 millimeter lange, 0,02 millimeter brede og encellete. Celleveggen består av ren cellulose og er utvendig dekket av en hard hud av voks og harpikser som gjør hårene vannavstøtende. Denne huden fjernes ved bøking og bleking av bomullen.

Ett enkelt hår kan tåle en belastning på cirka 0,1 newton med en gjennomsnittlig bruddlengde på 35 kilometer. Karakteristisk for bomull er at strekkstyrken øker med nærmere 30 prosent når den blir våt.

Langs midten av fibren går en kanal som i vekstperioden er stor og fyldig, men som ved tørking faller sammen og får en flatklemt form. Denne kanalen inneholder døde rester av protoplasma og kjernen av den opprinnelige cellen. I kanalen er det også fargestoff som gir bomullen dens naturlige farge. Håret har en vridd form, som sammen med den flatklemte kanalen gjør det lett å skille bomull fra andre fibre i mikroskopet. Fibrenes modenhet og jevnhet har stor betydning for spinnbarhet og hvor godt de tar til seg farge og er derfor viktige egenskaper ved fremstilling av garn og vevnader.

Dyrking

Vellykket bomullsdyrking krever varmt klima, fuktige forhold i veksttiden og tørr innhøsting. Selv om disse betingelsene er oppfylt, kan vekstvilkårene variere sterkt fra sted til sted, og derfor kan fibrenes lengde, tykkelse, farge og glans være meget forskjellig.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bomull
Gossypium
GBIF-ID
3152652

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg