Moden bomull. Agricultural Research Service. Falt i det fri (Public domain)

bomull (plante)

Varianter av blader, frø og frøull fra ulike varianter av bomull. De fargede variantene har sitt opphav i Sør- og Mellom-Amerika.
Av /USDA/Agricultural Research Service.
En høstingsklar bomullsfrukt, "cotton boll".
Bomullfrukt
Av /CSIRO.
Lisens: CC BY 3.0
Bomull, blomst av arten Gossypium hirsutum. De mange pollenknappene er synlige i midten rundt griffelen. Yucatan, Mexico.
Bomull_blomst
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Artikkelstart

Bomull er norsk navn på plantearter i slekten Gossypium i kattostfamilien og navn på tekstilfibre som lages av hårene på plantenes frø (se bomull). Bomullsfibre er en cellulose.

Faktaboks

Etymologi
middelnedertysk, egentlig ‘treull’
Vitenskapelig navn
Gossypium
Beskrevet av
Carl von Linné

Med rundt 26 millioner tonn var bomull omtrent 24 prosent av den globale fiberproduksjonen i 2020.

Beskrivelse

Plantene er flerårige urter eller små busker, men dyrkes vanligvis som ettårige. Bladene er håndfliket, blomstene er store, gule, røde eller hvite. Det er vanligvis fem frie kronblader og svært mange pollenbærere som delvis er vokst sammen og danner en sylinder rundt griffelen. Frukten er en kapsel med tre til fem rom og noen titalls frø som er tett besatt med lange hvite bomullsfibre.

Viktige arter

Systematikken er meget innviklet og en rekke arter har vært utgangspunkt for de mange kulturformene som dyrkes. Noen av de viktigste artene er som har vært utgangspunkt for disse er:

Bruk

Bomullsfibre brukes til tekstilfibre, som blant annet brukes til å lage klær. Av frøene presses bomullsfrøolje , ikke å forveksle med bomolje . Restene etter pressingen brukes til produksjon av dyrefôr. Bomullsfrøkakemel er for eksempel en meget viktig høyproteinkilde, og bare soyabønner har større betydning.

Bomullsfibre

Bomullsfrukten er tre- til femdelte kapsler på størrelse med en valnøtt. I hvert av kapselens rom finnes tre til åtte bomullsfrø dekket med frøull. Under modningen brister kapslene, og frøullen blir liggende åpen for plukking.

Bomullshårene er 20–50 millimeter lange, 0,02 millimeter brede og encellete. Celleveggen består av ren cellulose og er utvendig dekket av en hard hud av voks og harpikser som gjør hårene vannavstøtende. Denne huden fjernes ved bøking og bleking av bomullen.

Ett enkelt hår kan tåle en belastning på cirka 0,1 newton med en gjennomsnittlig bruddlengde på 35 kilometer. Karakteristisk for bomull er at strekkstyrken øker med nærmere 30 prosent når den blir våt.

Langs midten av fibren går en kanal som i vekstperioden er stor og fyldig, men som ved tørking faller sammen og får en flatklemt form. Denne kanalen inneholder døde rester av protoplasma og kjernen av den opprinnelige cellen. I kanalen er det også fargestoff som gir bomullen dens naturlige farge. Håret har en vridd form, som sammen med den flatklemte kanalen gjør det lett å skille bomull fra andre fibre i mikroskopet. Fibrenes modenhet og jevnhet har stor betydning for spinnbarhet og hvor godt de tar til seg farge og er derfor viktige egenskaper ved fremstilling av garn og vevnader.

Dyrking

Vellykket bomullsdyrking krever varmt klima, fuktige forhold i veksttiden og tørr innhøsting. Selv om disse betingelsene er oppfylt, kan vekstvilkårene variere sterkt fra sted til sted, og derfor kan fibrenes lengde, tykkelse, farge og glans være meget forskjellig.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

bomull
Gossypium
GBIF-ID
3152652

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg