Faktaboks

Offisielt navn
Dawlat Filasṭīn دولة فلسطين
Norsk navn
Palestina
Også kjent som

De palestinske territoriene, De okkuperte palestinske territoriene, De palestinske selvstyremyndighetene

Hovedstad
Offisielt Øst-Jerusalem, men Ramallah er fungerende hovedstad.
Statsform
Republikk (delvis okkupert)
Statsoverhode
Mahmoud Abbas
Statsminister
Landareal
6 020 km²
Innbyggertall
5,35 millioner (nasjonalt estimat, 2022)
Offisielt/offisielle språk
Arabisk
Religion
Islam, kristendom
Valuta
Shekel
Flagg
Riksvåpen
Palestina, plassering
Palestina (mørkegrønt) ligger i Asia (lysegrønt).
Palestina, plassering
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Plassering av Palestina med naboland rundt, kart
Palestina (mørkegrønt), Israel (lysegrønt) og naboland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Palestina II (kart)

Palestina

Av /Store norske leksikon ※.

Som geografisk betegnelse brukes Palestina på det området i Midtøsten som inneholder Israel og de okkuperte palestinske områdene Gaza og Vestbredden.

Politisk brukes Palestina til å omtale det palestinske selvstyrte området som består av Gaza og Vestbredden. Gaza grenser til Egypt i sørvest, Israel i øst og nord og til Middelhavet i vest; Vestbredden ligger på vestsiden av Jordanelven, med grense til Israel i sør, vest og nord, og til Jordan i øst.

På tross av at de palestinske territoriene er okkupert av Israel, så er Palestina opprettet som en egen stat, og anerkjent som sådan av 138 land, så vel som av FNs generalforsamling. Andre land, inklusive Israel og USA, i tillegg til Norge, gjør det ikke. Vanlige betegnelser er derfor «de palestinske territoriene»; «de okkuperte palestinske territoriene» eller «de palestinske selvstyremyndighetene».

Spørsmålet om full internasjonal anerkjennelse av en suveren palestinsk stat er et kjernespørsmål i fredsprosessen om Midtøsten. Palestina styres som republikk av selvstyremyndighetene (opprettet i 1994). Både Israel og Palestina gjør krav på Jerusalem (al-Quds) som sin hovedstad, men per i dag styrer de palestinske selvstyremyndighetene fra Ramallah. Offisielt språk er arabisk.

Området som i dag utgjør statsdannelsen Palestina har en lang historie, som i nyere tid mest er knyttet til det britiske mandatområdet Palestina, opprettet i 1922 i en del av territoriet som før første verdenskrig var underlagt Det osmanske riket. Dette skapte Palestina som en distinkt geografisk enhet i det 20. århundre.

Som følge av at Israel ble opprettet i en del av Palestina brøt den første av flere arabisk-israelske kriger ut i 1948. Gaza ble da okkupert av Egypt mens Vestbredden ble annektert av Jordan. I Seksdagerskrigen i 1967 ble Gaza og Vestbredden okkupert av Israel.

Kontrollen over Gaza ble gradvis overgitt til de palestinske selvstyremyndighetene fra 1994, og Israel trakk seg i 2005 helt ut, mens okkupasjonen av Vestbredden vedvarte. Israel har direkte kontroll over en rekke jødiske bosettinger, og bare deler av Vestbredden er kontrollert av selvstyremyndighetene. Kampen om Palestinas framtid er kjernen i Midtøsten-konflikten.

Navnet Palestina (arabisk: Filastin) er avledet fra tidligere egyptiske og assyriske så vel som hebraiske benevnelser. Det hebraiske Peletesh var navnet på landet til filisterne, og landet ble også kjent som Filistea. Senere greske og romerske navn er utledet fra dette.

Betegnelsen 'Palestina'

Palestina, br. plakat

Britisk plakat fra 1929 med tekst på engelsk, arabisk og hebraisk. Plakaten gir uttrykk for at britene ønsker å slå ned på uroen i Palestina og gjenskape ro og orden.

Av /KF-arkiv ※.

Palestina er både en historisk betegnelse og et samtidig navn på en geografisk-politisk enhet i Midtøsten. Gjennom historien har Palestina blitt brukt for å benevne ulike deler av området som nå først og fremst omfatter Libanon, Syria, Jordan, Israel og dagens Palestina.

Uavhengig av omskiftelig historisk kontroll over området er det i ulike fagmiljøer, blant annet i arkeologi og religionshistorie, vanlig å omtale det vide området som Palestina. Når det er snakk om mer spesifikke epoker eller hendelser, vil andre historiske størrelser i samme område kunne omtales med andre navn, knyttet til konteksten. For eksempel brukes Kanaan, Israel, Juda eller Jahud når det dreier seg om israelittiske riker, persiske provinser eller områder styrt av Aleksanders etterfølgere, se artikkel om Oldtidens Palestina.

Den moderne bruk av 'Palestina' er knyttet til mandatområdet etter første verdenskrig, deretter til de palestinske selvstyreområdene etter Oslo-avtalene. Mandatområdet omfattet først dagens Israel, Palestina og Jordan; deretter dagens Israel og Palestina, som til 1948 var kjent som Palestina.

Palestina er det offisielle navnet (på de selvstyrte områdene) og er brukt av FN – og av Norge.

Geografi og miljø

De palestinske selvstyreområdene består av to geografisk atskilte deler; Gaza ved Middelhavet og Vestbredden, som er et område vest for Jordan (elven og staten). De to delene er til dels svært ulike.

Gaza er ett sammenhengende område, et av verdens tettest befolkede, i et flatt ørkenområde med få naturressurser og svakt næringsgrunnlag. Gaza er en kystslette med sandklipper og sanddyner; Vestbredden består særlig av det samarisk-judeiske høylandet og Jordansenkningen.

Palestina har en middelhavsflora med busker og enkelte trær, og med lite skog; Gaza er tørr med lite vegetasjon. Folketetthet og tiltagende bebyggelse har redusert utbredelsen av dyr og fugler og ført til tiltagende miljøproblemer. Til de siste hører særlig mangelen på vann og avskoging.

Tidligere dyrearter utryddet som følge av folkevekst og jakt inkluderer oryx, bjørn og krokodille; fortsatt finnes blant annet fjellgaseller, villsvin og rødrev; palestinsk jungelkatt, arabisk leopard og syrisk hyene; en rekke mindre pattedyr er vanlige.

Folk og samfunn

To personer på hest i et område med sand. i bakgrunnen en by med lave murhus. foto

Utsikt mot Gaza by.

Av /NTB Scanpix ※.

Palestina har en arabisk befolkning som i hovedsak bekjenner seg til islam, med en tidligere betydelig kristen minoritet, som i senere år er blitt redusert. Befolkningen består dels av de som bor i selvstyreområdene, dels av de mange flyktningene – hvorav de fleste finnes i nabolandene Jordan, Libanon og Syria; for øvrig spredt over store deler av verden.

Mange innbyggere i Palestina er fordrevne med status som flyktninger. FN har registrert cirka tre millioner flyktninger i nabolandene og nær to millioner i Palestina. Til sammen bor cirka 4,9 millioner mennesker på Gaza og Vestbredden.

Palestina som samfunn er sterkt preget av historien fra 1948, med fordrivelsen fra det som ble staten Israel og okkupasjonen av de gjenværende områdene. Frigjøringskamp og flyktningtilværelse, med etableringen av de selvstyrte områdene og den fortsatte konflikten med Israel, preger befolkningen. Dette dreier seg ikke minst om den omfattende jødiske bosettingen på Vestbredden, med konfiskasjon av jord og oppføringen av den israelske muren mot Vestbredden, samt angrepene på og blokadene av Gaza.

Samfunnslivet har slik vært preget av en form for permanent unntakstilstand, og frigjøringskampen har også gitt grobunn for radikale strømninger og terrorisme.

Stat og politikk

Palestina, guvernementer og selvstyrte områder
Største byer i Palestina. Kartet viser hvilke områder som er palestinskstyrte / delvis palestinskstyrte (mørk grønt) og hvilke som er underlagt israelsk kontroll (lys grønt) i henhold til Oslo-avtalen. I tillegg vises grensene til de palestinske guvernementene.
Palestina, guvernementer og selvstyrte områder
Av /kartdata FN.
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Rakettangrep fra Gaza mot Israel. Foto fra den israelske byen Ashkelon. Det israelske luftforsvarssystemet Iron Dome skyter ned rakettene.
7. oktober 2023 satte Hamas i gang sitt mest omfattende angrep på Israel noensinne. Tidlig på morgenen ble det avfyrt flere tusen raketter fra Gaza mot israelske mål, samtidig som Hamas-milits tok seg forbi grensegjerdet og angrep mål inne i Israel.
Rakettangrep fra Gaza mot Israel. Foto fra den israelske byen Ashkelon. Det israelske luftforsvarssystemet Iron Dome skyter ned rakettene.
Av /NTB.

Palestina ble proklamert som selvstendig stat av den palestinske nasjonalforsamlingen i eksil i 1988, innenfor områdene okkupert av Israel i 1967: Gaza og Vestbredden – med Jerusalem som hovedstad.

Som følge av Oslo-avtalen ble De palestinske selvstyremyndighetene opprettet i 1994 med sete i Ramallah på Vestbredden, og med en statsledelse, inklusive president og regjering. Selvstyremyndighetene ble anerkjent av Israel, men ikke Palestina som selvstendig stat. I 2012 oppgraderte FN Palestinas status til observatørstat uten medlemskap. 136 land har anerkjent Palestina som selvstendig stat.

Avtalene med Israel ble inngått med Palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO), som ledet etableringen av selvstyreområdene og en lovgivende forsamling, med Yasir Arafat som president. Siden hans død i 2004 har Mahmoud Abbas vært president. Flere partier har deltatt i valg på nasjonalforsamling og president, så vel som lokalvalg, med al-Fatah og Hamas som de dominerende.

Hamas har et særlig sterkt fotfeste på Gaza, hvor partiet vant valget i 2006, og det kom i 2007 til militære sammenstøt mellom al-Fatah og Hamas, hvilket førte til en faktisk deling av selvstyreområdene: al-Fatah opprettholdt kontrollen på Vestbredden, og beholdt president og statsminister, mens Hamas styrte Gaza. Sommeren 2014 ble det dannet en samlingsregjering for hele Palestina. Dette samlingsforsøket kollapset, og på tross av stadige forsøk har en slik politisk samling ikke lyktes i praksis.

Historie

Kart over Palestina
Kart over Palestina med elven Jordan. Kartet er fra et dokument fra 1400-tallet.

Palestina har en lang og omskiftelig historie tilbake til oldtiden, og landet har vært underlagt en rekke makter, og har selv omfattet større deler av regionen enn i nyere tid, inklusive deler av Jordan, Libanon og Syria samt Sinai. I nyere tid ble Palestina en del av det osmanske riket, på 1800-tallet underlagt det osmanske styret i Egypt. Etter første verdenskrig ble landet et britisk mandatområde, til Storbritannia sa fra seg ansvaret i 1947 og overlot Palestina-spørsmålet til FN – som la fram en delingsplan, med anbefaling om opprettelse av én arabisk og én jødisk stat.

Palestina ble i 1948 delt, dog ikke i henhold til FN-planen; da staten Israel ble opprettet, førte det til krig, og et Israel som ble større enn anvist. Øvrige deler ble okkupert av Egypt og Jordan, for å bli hærtatt av Israel etter krigen i 1967.

Den væpnede palestinske frigjøringskampen tok til på 1960-tallet, særlig fra Jordan, og ble trappet opp i 1970-årene – vesentlig fra Libanon. En rekke politiske initiativ for å finne en løsning på Midtøsten-konflikten/Palestina-spørsmålet, også Oslo-prosessen tidlig i 1990-årene, har ikke ført fram, men selvstyre i en palestinsk statsdannelse ble etablert i 1994.

Økonomi og næringsliv

Palestina har et svakt næringsgrunnlag med få naturressurser og en svakt utviklet infrastruktur. Den økonomiske og sosiale utviklingen er sterkt hemmet av konflikten med Israel. Dette kommer blant annet som følge av Israels økonomiske restriksjoner og represalier – inklusive ødeleggelser som følge av krigføring, samt stengning av grensene mot de palestinske områdene, og langvarige blokader av Gaza.

Utviklingen på Vestbredden er også hemmet av en rekke illegale jødiske bosettinger som har beslaglagt land og tatt en uforholdsmessig stor del av knappe vannressurser.

Palestinsk økonomi er basert på landbruk og småindustri, og er sterkt avhengig av økonomisk støtte utenfra, både fra det internasjonale samfunn og fra palestinere i eksil. Mens deler av Vestbredden er egnet for landbruk, er forholdene for dette dårlige på Gaza.

Ved siden av noe dyrehold er dyrking av oliven, frukt og grønnsaker dominerende. Turismen er hemmet av den politiske og militære konflikten. Arbeidsledigheten er høy, og enda høyere på Gaza enn på Vestbredden. Derfor finner mange palestinere arbeid i Israel eller ved jødiske bosettinger.

Kunnskap og kultur

Palestina har en til dels høyt utdannet befolkning, hvorav en del befinner seg i eksil. Fra 1994 har de palestinske selvstyremyndighetene ansvar for utdanningen, med gratis tiårig skolegang. En stor andel tar videregående skole.

FNs organisasjon for Palestina-flyktninger (UNRWA) driver skoler på Gaza og Vestbredden så vel som i palestinske flyktningleire i Jordan, Libanon og Syria. Palestina har åtte universitet og flere høyskoler.

Palestinsk nasjonal identitet har vokst fram særlig etter 1948, etter tidligere mest å ha vært del av et større arabisk fellesskap i regionen. Den nye nasjonale selvbevisstheten er nært knyttet til frigjøringskampen, uttrykt både i de palestinske områdene og i eksil. Kulturen er samtidig nært knyttet til de kulturelle uttrykksformene i Levanten, samtidig som det er særtrekk, blant annet særlig i kvinners tradisjonelle klesdrakt. Palestinsk musikk og litteratur er velkjent i regionen.

Palestina og Norge

Palestina og Norge har hatt nære, vesentlig politiske, forbindelser særlig fra slutten av 1970-årene. Før dette, på 1950- og 60-tallet, hadde Norge nær kontakt med Israel, men knapt med palestinerne.

Kunnskapen om Palestina-spørsmålet økte med Norges deltakelse i FN-styrken UNIFIL i Libanon fra 1978, da kontakt med PLO ble en nødvendighet, og norske diplomater og parlamentarikere møtte palestinske ledere. Også solidaritetsarbeidet ble trappet opp på 1970-tallet, og norske organisasjoner sendte blant annet medisinsk personell til flyktningleirene i Libanon.

Den diplomatiske kontakten med både PLO og Israel la tidlig på 1990-tallet grunnlaget for den hemmelige Oslo-prosessen, som under norsk ledelse brakte partene sammen, og som la grunnlaget for etableringen av det palestinske selvstyret. Norge fulgte opp denne rollen med omfattende økonomisk bistand, også Palestina ble en hovedmottaker av norsk utviklingshjelp. Samtidig har Norge spilt en ledende rolle i den internasjonale giverlandsgruppen for Palestina. Diplomatiske forbindelser mellom Norge og Palestina ble opprettet i 1995.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg