De palestinske områdene – Vestbredden og Gaza – styres under en politisk tredeling. På Vestbredden deles kontrollen mellom de palestinske selvstyremyndighetene (PA) og Israel, mens i Gaza styrer Hamas. Palestine styres som en republikk med både en president og en statsminister. Nominelt skal det holdes både presidentvalg og parlamentsvalg hvert fjerde år, men det har ikke blitt holdt slike siden henholdsvis 2005 og 2006.

Det palestinske selvstyret (Palestinian National Authority, PA) ble opprettet i 1994, som følge av Oslo-prosessen med forhandlinger mellom Palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) og staten Israel.

Selvstyret bygger på prinsipperklæringen som partene undertegnet i Washington 13. september 1993 (Oslo-avtalen). Denne ble konkretisert i avtalen om palestinsk selvstyre i Gaza og Jeriko (Kairo-avtalen), undertegnet i Kairo 4. mai 1994, som definerte det foreløpige geografiske området selvstyret skulle omfatte: Gaza ved Middelhavet og Jeriko by med omland og seks andre byer (Betlehem, Jenin, Nablus, Ramallah, Tulkarem, Qualquilia) på Vestbredden, hvor selvstyremyndighetene overtok ansvaret for den indre sikkerheten. På bakgrunn av disse to dokumentene ble det så forhandlet frem en avtale om styreform i de selvstyrte områdene, undertegnet 28. september 1995 i Taba (Oslo 2-avtalen). Denne delte området inn i A-, B- og C-områder. A betyr full palestinsk kontroll, B innebærer delt palestinsk og israelsk kontroll, mens C-områdene er under full israelsk kontroll.

Selvstyremyndigheten ble innført midlertidig for en periode på fem år og innenfor et begrenset geografisk område, og dermed på langt nær hele området Israel okkuperte i 1967. Avtalene omfatter hele Gaza og mindre deler av Vestbredden, men ekskluderer Øst-Jerusalem, som PLO vil ha som palestinsk hovedstad. Både spørsmålet om Jerusalems status og det vanskelige flyktningspørsmålet ble utsatt i avtalene og forutsatt drøftet i løpet av avtaleperioden.

Avtalene mellom Israel og PLO forutsatte at de selvstyrte områdenes endelige status skulle forhandles fram i løpet av avtaleperioden til 1999. Verken denne eller senere frister er blitt overholdt, og en fullt ut internasjonalt anerkjent, selvstendig stat ikke opprettet. Staten Palestina, som PNA utropte i 1988, ble da anerkjent av 88 land. Tidlig i 2013 hadde 132 land anerkjent Palestina. Siden da har tallet steget til 136.

Valg på en palestinsk lovgivende forsamling (Palestinian Legislative Council, PLC) og regjeringssjef ble først avholdt i de okkuperte områdene 20. januar 1996, hvoretter PLC trådte sammen for første gang i Gaza 7. mars 1996. PLC hadde fra starten 88 medlemmer. I 2005 økte dette til 132, noe som ble implementert fra valget i 2006.

Halvparten av medlemmene velges i enpersonkretser, den andre halvparten etter forholdstallsvalg. Ved valget 1996 vant den største gruppen innen PLO, Fatah, 50 av de 88 setene; Yasir Arafat ble valgt til øverste leder (president). Arafat nedsatte den første palestinske de facto-regjering i juni 1996. Senere er valg til PLC kun avholdt i 2006, mens valg på president ble kun avholdt i 2005.

PLC har den sivile myndighet i selvstyreområdene, med ansvar for utdanning og kultur, helse og sosial velferd, direkte skattlegging og turisme. En palestinsk politistyrke overtok gradvis ettersom de israelske militære styrkene trakk seg ut. Selvstyremyndighetene nedsatte flere offentlige etater og institusjoner for å fremme økonomisk utvikling.

Som ledd i å sikre større maktfordeling, ble det i 2003 opprettet egen stilling som statsminister. Ved valget i 2006 fikk Hamas flertall i det nye parlamentet med 74 av de 132 mandatene; Fatah fikk 45. De to dominerende partiene hadde lenge vært i konflikt på Gaza, med voldelige sammenstøt, og som følge av valget ble Palestina politisk delt: Hamas styrte Gaza, Fatah Vestbredden; Fatah beholdt kontrollen over selvstyremyndighetene. Det har siden da vært gjentatte forsøk på forsoning, men ingen av dem har lyktes.

De palestinske områdene har altså to de facto regjeringer. På Vestbredden styrer de palestinske selvstyremyndighetene, mens i Gaza styrer Hamas. Ingen av disse har demokratisk mandat siden disse har gått ut på tid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

3. mars 2009 skrev Øystein Løvdal

Hei.

Jeg reagerer på denne overskrift. Det har aldri eksistert en stat ved navn Palestina. Det har bare vært et landområde fra Sinai i sør til Eufrat i nord - øst som har hatt denne benevnelsen. Alle de som har bebodd dette området opp gjennom tiden, arabere, jøder, tyrkere og andre grupper er blitt kalt palestinere, fordi de har bodd i område Palestina.

Det er en palestinsk stat i Midtøsten, og det er Jordan. Denne stat ble opprettet av Det Britiske Mandat i forbindelse med forsøket på å danne en Israelsk stat.

Dette er et viktig poeng, fordi media gir uttrykk for gjennom ordvalg at det har vært en palestinsk stat i Midtøsten med navnet Palestina.



Veldig bra med leksikon på nett. Tusen takk

Øystein Løvdal

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.