filistere

Filisterne var et indoeuropeisk folk som bosatte seg i det sørlige Kanaan (oldtidens Palestina) fra rundt 1175 fvt. Det er vanlig å anta havfolkene Dette området kalles derfor ofte Filistea (Philistea). Ordet har gitt opphav til den senere betegnelsen Palestina. Filisterne lå i konflikt både med kanaaneerne og med israelittene, som også var i ferd med å etablere seg i området. Israelittenes kamper mot filistrene er beskrevet i flere av bøkene i Den hebraiske bibel/Det gamle testamentet. 

I to hundre år var filistrene og deres fem bystater, Ashdod, Askalon, Ekron, Gat og Gaza, (den såkalte Pentapolis), en viktig politisk og økonomisk makt i området. De mistet sin makt som et resultat av angrep fra israelitter, og kanskje også fra egypterne (under farao Sheshonk 1), en gang i tiden 1000–950 fvt.

Fra 700-tallet fvt. var området under assyrisk overherredømme, og filistrenes kultur ble etter hvert oppblandet med israelittisk, fønikisk og assyrisk kultur. Utgravninger viser likevel at deres etterkommere betraktet seg selv som en egen folkegruppe helt til området ble erobret av Nebukadnesar 2 i 586 fvt. 

Filistrene var en del av de såkalte havfolkene som erobret og ødela flere av de gamle bystatene ved det østre Middelhav, fra 1300-tallet og frem til 1100-tallet fvt. De forsøkte også å få feste i Egypt, men mislyktes. Innen forskningen er man ennå ikke enige om akkurat hvor de kom fra, men det er i dag vanlig å anta at de kom fra områdene rundt Egeerhavet og/eller fra øyene. Den vanlige oppfatningen har vært at havfolkene ankom med skip, i stadig nye bølger. 

I de senere tiår er det uenighet blant forskere om hvorvidt alle kom sjøveien. Det er funnet få spor etter skjøfart eller tilknytning til havet i utgravningene etter filistrenes byer. Det blir derfor foreslått at havfolkene kan ha sendt fortropper sjøveien, for å utforske mulige bosetningsområder, før de mer langsomme oksekaravanene ankom. Mange forskere hevder nå at majoriteten må ha kommet over land, gjennom dagens Tyrkia. Samtidige bilder viser at det var hele familier som var på vandring. Spørmålene rundt filisterne ankomst er fremdeles et aktuelt forskningstema.

Også gammelegyptiske kilder omtaler filistrene (peleset) som en del av de ulike befolkningsgruppene som ekspanderte i middelhavsområdet og forsøkte å slå seg ned i Egypt. De første gruppene med fremmede skal ha kommet til Nildeltaet allerede under farao Merenptah (ca. 1213–1203 fvt.). Tekstene nevner navnet på flere forskjellige grupper. 

Først under farao Ramses 3 (regjerte ca. 1186–1155 fvt.) ble havfolkene ansett som en virkelig trussel, da en ny bølge fremmede, som inkluderte gruppen peleset, stormet mot det egyptiske deltaet, over sjø og land. Ifølge en innskrift i Medinet Habu, ble de slått i et stort slag i Ramses' åttende år. Ifølge teksten fikk de som unnslapp tillatelse til å bosette seg sør i Kanaan. Flere moderne forskere trekker denne fremstillingen i tvil, og mener egypterne på denne tiden allerede hadde mistet mye av sin innflytelse i landene langs det østre Middelhav. I henhold til denne teorien erobret filistrene selv områdene i Kanaan.

De tilhørende relieffene viser at både havfolkenes skip, klesdrakt og våpen skilte seg fra det som var vanlig i Egypt. Noen grupper, som filistrene (peleset), tjeker og denien, hadde det som ser ut som fjærkroner. Disse besto av en lue med noe som ser ut som fjær stikkene opp, slik at de dannes en slags krone.

Bibeltekstene er noe uklare når det gjelder filistrenes  bakgrunn. I Første Mosebok 10,14 omtales de som etterkommere av Noas sønner, og at de kom fra Egypt. Amos 9,7 forteller at de kom fra Kaftor, som de fleste forskere mener må være Kreta. 

Etter hvert kom filistrene i kontakt med bosetterne i høylandet, de tidlige israelittene, som på sin side ønsket å ekspandere vestover og sydover. Bibeltekstene forteller om militære konfrontasjoner, særlig i perioden fra midten av 1100-tallet til rundt midten av 900-tallet, men sporadisk også senere. Kriger med filisterne er særlig omtalt i de beretningene om kongene Saul og David. Best kjent er fortellingen om Davids kamp mot Goliat 1. Samuelsbok 17). 

Med unntak av Gat, hvis beliggenhet ikke er påvist, er det foretatt omfattende utgravninger i alle filistrenes byer. Særlig har filisterbyen Ekron gitt mye informasjon. Deres keramikk, dekorasjoner og andre gjenstander viser et egeisk preg og skiller seg fra det som tidligere var vanlig i Kanaan. Keramikken tilhører den stilen vi kaller mykensk, men det meste er lokalt produsert. Stilen ble videre utviklet,  og gjenstandene utsmykket med dekor i to farger. 

Filisternes materielle kultur ble etter hvert en blanding av egeisk, egyptisk og kanaaneisk. Religionen var, i likhet med den gammelisraelittiske, en typisk variant av et felles vestsemittisk religionssystem, der man dyrket Baal-Seebub, Dagon og Ashera.

• Dotan, Trude: What We Know About the Philistines, i: Biblical Archaeology Review,  July/August 1982.
• Dotan, Trude: Ekron of the Philistines, Part 1: Where they Came from, How They Settled Down and the Place they Worshipped in, i: Biblical Archaeology Review, February 1990.
• Killebrew, Ann E.: Biblical People and Ethnicity: An Arcaeological Study of Egyptians, Canaanites, Philistines, and Early Israel (ca. 1300- 1100 B.C.E.). Society of Biblical Literature. Archaeologic land Biblical Studies. Atlanta, Georgia 2009.
• Killebrew, Ann E. and Lehmann, Gunnar: The World of the Philistines. The Philistines and other "Sea Peoples" in Text and Archaeology. I serien: Archaeology and Biblical studies. Society of Biblical Literature. Atlanta, Georgia 2013.