Filisterne var et indoeuropeisk folk som bosatte seg i det sørlige Kanaan (oldtidens Palestina) fra rundt 1175 fvt. Det er vanlig å anta at de tilhørte den delen av de såkalte havfolkene som ble omtalt som peleset i samtidige tekster. Dette området kalles derfor ofte Filistea (Philistea). Ordet har gitt opphav til den senere betegnelsen Palestina. Filisterne lå i konflikt både med kanaaneerne og med israelittene, som også var i ferd med å etablere seg i området. Israelittenes kamper mot filistrene er beskrevet i flere av bøkene i Den hebraiske bibel/Det gamle testamentet.
Faktaboks
- Uttale
-
filˈistere
I to hundre år var filistrene og deres fem bystater, Ashdod, Askalon, Ekron, Gat og Gaza, (den såkalte Pentapolis), en viktig politisk og økonomisk makt i området. De mistet sin makt som et resultat av angrep fra israelitter, og kanskje også fra egypterne (under farao Sheshonk 1), en gang i tiden 1000–950 fvt.
Fra 700-tallet fvt. var området under assyrisk overherredømme, og filistrenes kultur ble etter hvert oppblandet med israelittisk, fønikisk og assyrisk kultur. Utgravninger viser likevel at deres etterkommere betraktet seg selv som en egen folkegruppe helt til området ble erobret av Nebukadnesar 2 i 586 fvt.
Kommentarer (4)
skrev Christian Stranger-Johannessen
svarte Bente Groth
skrev Jan Ole Sæthren
svarte Bente Groth
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.