Filistere tatt til fange i Medinet Habu
.

Filisterne var et indoeuropeisk folk som bosatte seg i det sørlige Kanaan (oldtidens Palestina) fra rundt 1175 fvt. Det er vanlig å anta at de tilhørte den delen av de såkalte havfolkene som ble omtalt som peleset i samtidige tekster. Dette området kalles derfor ofte Filistea (Philistea). Ordet har gitt opphav til den senere betegnelsen Palestina. Filisterne lå i konflikt både med kanaaneerne og med israelittene, som også var i ferd med å etablere seg i området. Israelittenes kamper mot filistrene er beskrevet i flere av bøkene i Tanakh og Det gamle testamentet.

Faktaboks

Uttale
filˈistere

I to hundre år var filistrene og deres fem bystater, Ashdod, Askalon, Ekron, Gat (Gath) og Gaza, (den såkalte Pentapolis), en viktig politisk og økonomisk makt i området. Byene mistet sin makt som et resultat av angrep fra israelitter, og kanskje også fra egypterne (under farao Sheshonk 1), en gang i tiden 1000–950 fvt. På 800-tallet fvt. ble området erobret av arameerkongen Hasael.

Fra 700-tallet fvt. var området under assyrisk overherredømme, og filistrenes kultur ble etter hvert oppblandet med israelittisk, fønikisk og assyrisk kultur. Utgravninger viser likevel at deres etterkommere betraktet seg selv som en egen folkegruppe helt til området ble erobret av Nebukadnesar 2 i 586 fvt.

Bakgrunn

Filistrene laget vakker keramikk
.
Lisens: CC BY SA 3.0

Filistrene var en del av de såkalte havfolkene som erobret og ødela flere av de gamle bystatene ved det østre Middelhav, fra 1300-tallet og frem til 1100-tallet fvt. De forsøkte også å få feste i Egypt, men mislyktes. Innen forskningen er man ennå ikke enige om akkurat hvor de kom fra, men det er i dag vanlig å anta at de kom fra områdene rundt Egeerhavet og/eller fra øyene. Den vanlige oppfatningen har vært at havfolkene ankom med skip, i stadig nye bølger.

I de senere tiår er det uenighet blant forskere om hvorvidt alle kom sjøveien. Det er funnet få spor etter sjøfart eller tilknytning til havet i utgravningene etter filistrenes byer. Det blir derfor foreslått at havfolkene kan ha sendt fortropper sjøveien, for å utforske mulige bosetningsområder, før de mer langsomme oksekaravanene ankom. Mange forskere hevder nå at majoriteten må ha kommet over land, gjennom dagens Tyrkia. Samtidige bilder viser at det var hele familier som var på vandring. Spørmålene rundt filisterne ankomst er fremdeles et aktuelt forskningstema.

Egyptiske kilder

Også gammelegyptiske kilder omtaler filistrene (peleset) som en del av de ulike befolkningsgruppene som ekspanderte i middelhavsområdet og forsøkte å slå seg ned i Egypt. De første gruppene med fremmede skal ha kommet til Nildeltaet allerede under farao Merenptah (cirka 1213–1203 fvt.). Tekstene nevner navnet på flere forskjellige grupper.

Først under farao Ramses 3 (regjerte cirka 1186–1155 fvt.) ble havfolkene ansett som en virkelig trussel, da en ny bølge fremmede, som inkluderte gruppen peleset, stormet mot det egyptiske deltaet, over sjø og land. Ifølge en innskrift i Medinet Habu, ble de slått i et stort slag i Ramses 3s åttende år. Ifølge teksten fikk de som unnslapp tillatelse til å bosette seg sør i Kanaan. Flere moderne forskere trekker denne fremstillingen i tvil, og mener egypterne på denne tiden allerede hadde mistet mye av sin innflytelse i landene langs det østre Middelhav. I henhold til denne teorien erobret filistrene selv områdene i Kanaan.

De tilhørende relieffene viser at både havfolkenes skip, klesdrakt og våpen skilte seg fra det som var vanlig i Egypt. Noen grupper, som filistrene (peleset), tjeker og denien, hadde det som ser ut som fjærkroner. Disse besto av en lue med noe som ser ut som fjær stikkene opp, slik at de dannes en slags krone.

Bibeltekstene

Bibeltekstene er noe uklare når det gjelder filistrenes bakgrunn. I Første Mosebok kapittel 10, vers 14 omtales de som etterkommere av Noas sønner, og at de kom fra Egypt. Amos kapittel 9, vers 7 forteller at de kom fra Kaftor, som de fleste forskere mener må være Kreta.

Etter hvert kom filistrene i kontakt med bosetterne i høylandet, de tidlige israelittene, som på sin side ønsket å ekspandere vestover og sydover. Bibeltekstene forteller om militære konfrontasjoner, særlig i perioden fra midten av 1100-tallet til rundt midten av 900-tallet, men sporadisk også senere. Kriger med filisterne er særlig omtalt i de beretningene om kongene Saul og David. Best kjent er fortellingen om Davids kamp mot Goliat 1. Samuelsbok kapittel 17).

Arkeologien

Det er foretatt omfattende utgravninger i alle filistrenes byer. Det var lenge uenighet om hvor Gat og Ekron kan ha ligget, men de fleste mener at filistrenes Gat lå i Tell es Safi, mellom Ashkelon og Beit Shemesh. Her foretas det nå omfattende utgravninger. Nylig (2021) fant man også tydelige spor etter ødeleggelsene påført byen av Hasael cirka 830 fvt. Også Ekrons beliggenhet (dagens Tell Mikne) er bekreftet av arkeologene.

De arkeologiske utgravningene har gitt oss mye informasjon. Filistrenes keramikk, dekorasjoner og andre gjenstander viser et egeisk preg og skiller seg fra det som tidligere var vanlig i Kanaan. Keramikken tilhører den stilen vi kaller mykensk, men det meste er lokalt produsert. Stilen ble videre utviklet, og gjenstandene utsmykket med dekor i to farger.

Filisternes materielle kultur ble etter hvert en blanding av egeisk, egyptisk og kanaaneisk. Religionen var, i likhet med den gammelisraelittiske, en typisk variant av et felles vestsemittisk religionssystem, der man dyrket Baal-Seebub, Dagon og Ashera.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dotan, Trude: What We Know About the Philistines, i: Biblical Archaeology Review, July/August 1982.
  • Dotan, Trude: Ekron of the Philistines, Part 1: Where they Came from, How They Settled Down and the Place they Worshipped in, i: Biblical Archaeology Review, February 1990.
  • Killebrew, Ann E.: Biblical People and Ethnicity: An Arcaeological Study of Egyptians, Canaanites, Philistines, and Early Israel (ca. 1300- 1100 B.C.E.). Society of Biblical Literature. Archaeologic land Biblical Studies. Atlanta, Georgia 2009.
  • Killebrew, Ann E. and Lehmann, Gunnar: The World of the Philistines. The Philistines and other "Sea Peoples" in Text and Archaeology. I serien: Archaeology and Biblical studies. Society of Biblical Literature. Atlanta, Georgia 2013.

Kommentarer (4)

skrev Christian Stranger-Johannessen

Det er noe feil her: Det er vanlig å anta havfolkene Dette området kalles derfor ofte Filistea (Philistea).

svarte Bente Groth

Tusen takk, du har helt rett, her har noe falt ut. Blir rettet. Hilsen Bente Groth (fagnasvarlig)

skrev Jan Ole Sæthren

Takk for en interessant og god artikkel. Enkelte hevder at dagens Palestinere er beslektet med Filisterne. Finnes det noe bevis for eller i mot denne påstanden?

svarte Bente Groth

Hei! Internet er fullt av spekulasjoner rundt det du spør om. Dette har delvis en politisk bakgrunn. Faktum er likevel at filistrene var et ikke-semittisk oldtidsfolk som mistet sin makt og gikk opp i den kanaaneiske og israelittiske befolkningen for mer enn 2500 år siden. Senere har området vært underlagt en rekke erobrere og kulturer, fra 600-tallet også arabere. Å trekke en linje tilbake til oldtidens filistrere er derfor ikke mulig. Folk har flyttet både inn og ut av området. Dagens palestinere er etter alt å dømme etterkommere av mange folkegrupper. Frem til midten av 1900-tallet ble betegnelsen palestiner forøvrig brukt om alle innbyggerne i området, også jøder. Bente Groth (fagansvarlig)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg