Mahmoud Abbas

Mahmoud Abbas ble født i Safad i Galilea i 1935 og flyktet fra Palestina i 1948 til Syria. Derfra flyttet han videre til Qatar. Han returnerte til Palestina i 1995 og har siden spilt en sentral rolle i de palestinske selvstyremyndighetene. Han er utdannet med en BA i jus og en PhD i historie fra Moskva.

Sammen med Yasir Arafat var Mahmoud Abbas en av grunnleggerne av al-Fatah tidlig på 1960-tallet. Han var del av bevegelsens første medlemmer av sentralkomiteen. Fatah er den største av grupperingene i PLO. Mahmoud Abbas har vært medlem av PLOs eksekutivkomité siden 1981. Her har han holdt flere av de mest sentrale stillingene. Fra 1984 var han utenrikspolitisk ansvarlig, og fra 1996 var han generalsekretær. I 2005 ble han valgt til president for de palestinske selvstyremyndighetene. I august 2015 trakk han seg formelt sett fra vervene i PLOs eksekutivkomité.

Abbas var en nær medarbeider av Yasir Arafat, og er kjent som en av de mer moderate palestinske ledere i konflikten med Israel. Han var sentral i å koordinere de palestinske forhandlerne i Madrid konferansen i 1991, han spilte en sentral rolle i forhandlingene om Oslo-avtalen i 1993 og han undertegnet fredsavtalen med Israel på vegne av PLO i 1993.

Som et resultat av Oslo-avtalen returnerte Mahmoud Abbas til Palestina i 1995. I mars 2003 ble Abbas utnevnt til palestinernes første statsminister. Posisjonen ble opprettet etter sterkt amerikansk press, men statsminister Abbas manglet reell innflytelse og kom snart i konflikt med Arafat. Abbas trakk seg fra statsministerposten i september 2003.

Etter Arafats død vant Abbas en klar seier i det etterfølgende presidentvalget, og han har vært palestinernes president siden 2005. Han ble riktignok valgt for en periode på fire år, og han har derfor ikke hatt et demokratisk mandat siden 2009. I 2006 tapte Mahmoud Abbas' parti, Fatah, flertallet i det palestinske parlamentet. Dette er det siste parlamentsvalget som har blitt gjennomført i de palestinske områdene. Det var planlagt at det skulle holdes parlamentsvalg i mai 2021 som skulle bli etterfulgt av et presidentvalg, men i siste liten utsatte Abbas disse valgene på ubestemt tid. Abbas' presidentvirke har i økende grad blitt autoritært, med innskrenkninger av pressefriheten, og regimet har slått ned på den palestinske opposisjonen.

Abbas har vært en sentral pådriver for det såkalte FN-sporet. I oktober 2011 sikret han at Palestina ble medlem av UNESCO, i november 2012 sikret han at Palestina ble oppgradert til observatørstat i FN og i september 2015 fikk han gjennomslag for at Palestina kan heise flagget sitt utenfor FN-bygget. I sin tale til FNs generalforsamling i 2015 erklærte han at palestinerne ikke lenger er bundet av Oslo-avtalen. Likevel videreførte han sikkerhetssamarbeidet mellom de palestinske selvstyremyndighetene og Israel. Dette ble deretter stående som et eksempel på en vaklende politikk fra Abbas' side hvor han forsøker seg på flere politiske virkemidler uten å binde seg til noen av dem.

Grunnet hans høye alder er det stadig spekulasjoner over hvem som kommer til å ta over når han enten abdiserer eller dør. Abbas selv avstår fra å peke ut sin etterfølger. Slike diskusjoner kompliseres av at han både er leder for PLO, president for de palestinske selvstyremyndighetene og leder for Fatah.

Abbas utgav i 1995 boka Through Secret Channels: The Road to Oslo.

• Oslo-avtalen
• Palestinas historie etter 1948
• Midtøsten-konflikten
• Fredsprosesser i Midtøsten