Kommune i Nordland fylke, omkring innerste del av Ofotfjorden, grenser i nord til Troms fylke, i øst og sør til Sverige, og i vest og sørvest til hhv. Evenes og Ballangen kommuner. Narvik ble kjøpstad 1902 og ble 1974 slått sammen med omkringliggende Ankenes kommune.
Natur
Berggrunnen består i de indre deler av grunnfjell (Rombak-vinduet), mest granitter og syenitter, noe glimmerskifer og kvartsitt. Nærmest kysten er det mest glimmerskifer, noe kalkstein o.l. av kaledonsk alder. Kommunen er svært berglendt. Over 60 % av arealet ligger høyere enn 600 moh., og mange topper er dekket av breer. Høyeste topp er Storsteinfjellet, 1893 moh. Fra den vide Herjangsfjorden, Ofotfjordens nordøstligste del, skjærer Rombaken med Rombaksbotn seg inn mot øst og de trange fjordene Beisfjorden og Skjomen mot sørøst.
Bosetning
Narvik sentrum ligger på halvøya mellom Rombaken og Beisfjorden, og bebyggelsen er i det vesentligste bygd opp etter den annen verdenskrig. Jernbaneområdet med utskipningsanlegget deler sentrum i to: Frydenlund i vest, Oscarsborg i øst. Tettstedet Narvik omfatter også bydelen Fagernes i sør og Ankenesstrand–Håkvik vest for Beisfjordens munning. Innerst i fjorden ligger tettstedet Beisfjord; innerst i Herjangsfjorden nord for bysenteret ligger tettstedet Bjerkvik. For øvrig er det en del spredt bosetning langs kysten og innover Skjomdalen helt i sør. Folketallet innen de nåværende grensene var i vekst til omkring 1970, gikk deretter noe tilbake, men har siden første halvdel av 1990-årene vært relativt stabilt.
Næringsliv
Byen vokste opp omkring havna for utskipning av jernmalm fra Kiruna i Sverige da et britisk-svensk selskap i 1883 begynte å bygge Ofotbanen. Malmeksporten startet 1903, og byens hovednæring var i lang tid transport, lagring og transittutskipning av jernmalm fra Luossavaara-Kiirunavaara (LKAB)s gruver i Kiruna. Nedgang i skipningsvolum, omlegging og rasjonalisering de senere år har imidlertid redusert den tidligere hjørnesteinsbedriften vesentlig. En ny bydel, Trekanten, er under utvikling på det gamle industriområdet.
Kommunen har etter hvert utviklet et mer allsidig næringsliv, særlig innenfor de tjenesteytende næringer, men også med noe industri. Det satses på å videreutvikle Narviks posisjon som teknologi- og kommunikasjonssenter i Nord-Norge. Viktigste bransjer er verkstedindustri, grafisk industri og næringsmiddelindustri. Viktige bedrifter, foruten LKAB, er NSB, REC (solcelleproduksjon), Natech NSV AS og Namek AS.
Narvik er handelssenter for Ofoten. I spredtbygde strøk av kommunen drives jordbruk med vekt på melkeproduksjon og potet- og grønnsakdyrking; Narvik har størst potetareal av kommunene i Nord-Norge. Narvik har flere kraftverk med samlet midlere årsproduksjon ca. 1697 GWh hvorav 3/4 i Skjoma.
I Narvik utkommer dagsavisen Fremover.
Samferdsel
Narvik har gode kommunikasjoner. Ofotbanen er tilknyttet det svenske jernbanenettet, og Narvik er nordligste stasjon på det Vest-Europeiske jernbanenettet, for øvrig med tilknytning til både det finske og russiske jernbanenett. I samarbeid med de svenske statsbaner, SJ, drives fra 1993 godstransport under navnet Arctic Rail Express. E 6 går gjennom kommunen med broer over Skjomen, Beisfjorden og Rombaken. E 10 til Sverige tar av fra E 6 ved Nygård i Rombaken og følger Ofotbanen på svensk side. Bjerkvik er knutepunkt for E 6 nordover og E 10 vestover til Evenes lufthavn, Harstad, Vesterålen og Lofoten. Like utenfor byen ligger Framnes lufthavn med ruter til Bodø og Tromsø. Hurtigbåtforbindelse Narvik–Svolvær.
Offentlige institusjoner m.m
Narvik har videregående skoler med flere studieretninger, teknisk fagskole, Høgskolen i Narvik med avdelinger for hhv. helsefag og teknologiske fag. Byen har utviklet seg til et teknologisk senter, bl.a. bygd opp omkring Veiledningsinstituttet for Nord-Norge (VINN). Sivilingeniørutdanning etablert 1990. Standkvarter for Nord-Hålogaland Regiment. Her finnes sykehus og et stort innendørs idrettsanlegg med svømmehall.
Narvik svarer til sognene og prestegjeldene Narvik og Ankenes, Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme, tilhører Ankenes lensmannsdistrikt i Midtre Hålogaland politidistrikt, og hører under Ofoten tingrett.
Historikk og kultur
Ca. 4000 år gamle helleristninger, mest dyrefigurer, finnes i parkområdet Brennholtet i sentrum, på Forselv i Skjomen, og ved Herjangen. Ofotbanen har stor betydning som turistbane. Gondolbane til Fagernesfjellet rett ovenfor byens sentrum og stolheis videre til Fagernestoppen. Narvik har flere alpinanlegg. Hver vinter arrangeres Vinterfestuka til minne om de kvinner og menn som ved byggingen av Ofotbanen la grunnlaget for byen. I sentrum ligger torget med Frihetsmonumentet og rådhuset. Like ved ligger Krigsminnemuseet. Flere kirker, bl.a. Narvik kirke, langkirke bygd 1925 i naturstein og Fredskapellet, reist 1957 på det stedet hvor det stod et kapell som ble ødelagt under krigshandlingene 1940. Altertavle av Axel Revold.
Etter utbruddet av den annen verdenskrig var Narvik strategisk viktig både for tyskerne og de allierte. 9. april 1940 var Narvik et av hovedmålene for den tyske invasjonen, og byen ble inntatt og de norske panserskipene «Norge» og «Eidsvold» senket. Dagen etter ble store allierte styrker satt inn, og byen ble erobret tilbake etter harde kamper den 28. mai 1940. 8. juni kunne tyskerne rykke inn igjen i byen etter den norske kapitulasjonen. Narvik-felttoget var de alliertes første seier i den annen verdenskrig; her gjorde også norske soldater en betydelig innsats. Om lag hele befolkningen på 10 000 var evakuert før 8. juni 1940, og 165 bygninger var totalt ødelagt.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent 1951) har et opprett gull anker mot en rød bakgrunn; symboliserer havn og sjø.
Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, usikker opprinnelse.