Fallvind, vind som slår ned fra høyere nivåer, ofte sterk og turbulent.

Betegnelsen fallvind skyldes at slik vind tradisjonelt er forklart med at tung luft får fart ned fra høyere fjellområder. Nyere forskning viser at denne forklaringen dels er forenklet, dels direkte misvisende. Sterke nedadgående vinder forekommer i fjellbølger, ved hydrauliske sprang eller forskjellige typer le-virvler. De to første forekommer bare ved luftmasser av en viss stabilitet (tyngre luft i nedre luftlag), mens le-virvler forekommer i alle situasjoner og skyldes undertrykk bak bratt terreng. Vind som blåser utover kysten av store landplatåer slik som Antarktis, er i tillegg nært knyttet til de permanente trykksystemene på stor skala (se katabatisk vind).

Sterk vind kan også slå ned i forbindelse med velutviklede bygeskyer med varm luft ved bakken og kald luft i høyden. Slike skyer har en sterk oppadgående luftstrøm i sentrale deler, mens et nedslag av kald luft fra høyere luftlag brer seg ut horisontalt og kan gi sterke, men gjerne kortvarige vindbyger med temperatursenkning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.