fallvind

Antarktis er kjent for kraftige katabatiske vinder, som strømmer fra de høytliggende områdene midt på kontinentet, og ned mot kysten.

Figuren viser en typisk situasjon når luft strømmer over et fjell. Lufta stiger opp på losiden, og synker ned igjen på lesiden. Avhengig av fjellets fasong og atmosfæriske forhold, kan lufta få ekstra fart på veg ned, og vi får fallvinder.

Fallvind, vind som slår ned fra høyere nivåer, ofte sterk og turbulent.

Betegnelsen fallvind skyldes at slik vind tradisjonelt er forklart med at tung luft får fart og «faller» ned fra høyere fjellområder. Forskning viser at denne forklaringen dels er forenklet, dels direkte misvisende.

Sterke nedadgående vinder forekommer i fjellbølger, ved hydrauliske sprang eller forskjellige typer le-virvler. De to første forekommer bare ved luftmasser av en viss stabilitet (tyngre luft i nedre luftlag), mens le-virvler forekommer i alle situasjoner og skyldes undertrykk bak bratt terreng.

Vind som blåser utover kysten av store landplatåer slik som Antarktis, er i tillegg nært knyttet til de permanente trykksystemene på stor skala.

Sterk vind kan også slå ned i forbindelse med velutviklede bygeskyer med varm luft ved bakken og kald luft i høyden. Slike skyer har en sterk oppadgående luftstrøm i sentrale deler, mens et nedslag av kald luft fra høyere luftlag brer seg ut horisontalt og kan gi sterke, men gjerne kortvarige vindbyger med temperatursenkning.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg