Hengebru over Storskogelva
Den gamle hengebrua over Storskogelva blir skiftet ut. Broa er en del av turstien mellom Storskogen og Lisjverrivatn i Rago Nasjonalpark.
Rago og Sjunkhatten nasjonalparker (oransje), landskapsvernområder (grønt) og naturreservater (rødt).
.
Lisens: CC BY SA 3.0
Ragotoppen.

Rago nasjonalpark er en nasjonalpark i Sørfold kommune i Nordland fylke, opprettet 22. januar 1971, og med et areal på 171 kvadratkilometer.

Nasjonalparken ble opprettet for å representere et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv i grenseområdet mot den svenske nasjonalpark Padjelanta.

Landskap

Rago
Spektakulær foss ved utløpet av Litlverivatnet.

Parken har en nokså enkel utforming med Storskogdalen, Storskogvatnet og Trolldalen som en markant vestgrense. Fra disse stiger landskapet ujevnt opp mot svenskegrensen. Bortsett fra de nevnte dalene er dette et nakent fjellområde med store og bratte sva mot avrundete topper i øst langs grensen. Trolldalen helt innerst i vassdraget, har navnet med sitt rette. Store steinblokker, dype kløfter og små stup skaper en helt spesiell bortkommen stemning her inne.

Helt nordøst i nasjonalparken ligger Austre Gaulis (Lulep Gávddelis) som er nasjonalparkens høyeste punkt på 1327 moh. Fjellet Rago (Rágotjåhkkå, Rágojiegŋa) strekker seg til 1312 moh.

Klima

Nasjonalparken ligger ikke langt fra havet og har kystklima med kalde somre og milde vintre. Nordvestlige og vestlige vinder tar med store mengder fuktighet fra havet.

Geologi

Berggrunnen er helt dominert av granitt, som stedvis er spaltet i store nakne flak som har glidd fra hverandre. Landskapet er så bratt at de fleste løsmasser etter istiden er vasket ned i Storskogdalen. Her er det store sandmoer avsatt som elveører, den gangen da havet sto inn i dalen som en trang fjord. Det ble funnet blyglans, sink og sølv ved Ragotoppen i 1916 og det ble startet gruvedrift. Avslutningen av første verdenskrig førte til fallende mineralpriser som gjorde at gruvedriften ble ulønnsom og avviklet i 1918.

Vegetasjon

Laksåga er hovedvassdraget i nasjonalparken. Her vokser det frodig granskog i motsetning til skrinne furuskoger i dalsidene.

Furu og bjørk er de dominerende treslagene. Skoggrensen ligger på omkring 400-450 meter, så store deler av parken er skogløs og naken.

Flora

Floraen er gjennomgående artsfattig nord for Litlverivatnet. Et vanlig trekk i Rago er forekomst av fjellplanter (som fjellfiol og kongsspir) helt nede i dalbunnen. En karakterplante som lyser opp i august er rome, som dekker store myrområder. Sør i nasjonalparken er det et kalkrikt område som er mer artsrik på fjellplanter. Her er det funnet lapprose, snøsoleie og brannmyrklegg.

Dyreliv

Den artsfattige floraen gjenspeiler seg i artsfattig fauna. Av fugler finner vi steinskvett, smålom og rødstilk, av større dyr finner vi rev, elg og jerv.

Fisk

Opprinnelig var alle fiskevannene tomme i parken, de bratte fossene sørget for det. Siden er det satt ut både røye og ørret i alle de større vannene.

Biodiversitet

Det ensartete bergartsgrunnlaget bestående av sure bergarter sammen med en åpen beliggenhet nær havet med høy nedbør, gjør at floraen er artsfattig, noe som gir lav biodiversitet.

Atkomst og turmuligheter

Rago nasjonalpark har to innfallsporter, Litjsand og Lakshol, rundt 4 og 6 kilometer fra E6. Fra Lakshol er det godt merket sti til Storskogvatnet, hvor Statskog har en åpen hytte med fire sengeplasser, Storskogvasshytta. Stien går videre i en runde, forbi den spektakulære Litlverivassforsen og ned til Litjsand. Hele runden er på rett over 2 mil, den er godt merket, klopplagt og har tre hengebruer. Fra Litjsand er det rett under to kilometer langs vei til Lakshol.

Rago grenser til den svenske nasjonalparken Padjelanta, som videre grenser til Sarek og Stora Sjöfallet. Til sammen danner de et vernet område på 5 700 kvadratkilometer. Dette er Nordens største fredede fjellområde.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kvamme, L. Næss, T, 2009 RAGO – en bit av Nordlands villmark
  • Rønning, Olaf I. m.fl.: Rago, Ånderdalen, 1973 (Norges nasjonalparker, 6)

Kommentarer (3)

skrev Marius Saunders

Det er og feil i bildetekstene.
1: Vatnet heter: Litlverivatnet
2: Ragotoppen er ikke nasjonalparkens høyeste punkt

svarte Mari Paus

Hei! Takk for innspillet, det ser ut som navnet på vannet har blitt riktig nå. Har du en kilde på det med Ragotoppen? Hva er det høyeste punktet i parken? Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

svarte Marius Saunders

Man kan se det på kart https://hoydedata.no/LaserInnsyn/
Høyeste punktet er Austre Gaulis. Her står Gaulisrøysa helt nordøst i nasjonalparken på 1328 moh.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg