Martinisme, okkult og gnostisk kristendomsform organisert som losje eller orden med gradssystem, grunnlagt av Papus (Gerard Encausse) og Augustin Chaboseau i 1886. Medlemmene vier seg til studier og rituelt arbeid med fokus på menneskets muligheter til åndeliggjøring (opplysning, guddommeliggjøring), til tross for syndefallet, som bl.a. forstås som en nedstigning til en tilværelse i materien.  

Martinstordenen bygger på tidligere (forestillinger om) ordener eller esoteriske tradisjoner som føres tilbake til den legendariske 1700-tallsfilosofen Louis Claude de Saint-Martin og hans lærer Martinez de Pasqually. Ordenen falt fra hverandre under andre verdenskrig, den ble forfulgt av nazistene, men overlevde igjennom flere forgreninger som mistet kontakt med hverandre. Disse reorganiserte seg i etterkrigstiden som selvstendige martinistorder, som i dag samarbeider i ulik grad.

I Norge er den  største regulære martinistordenen Ordre Reaux Croix, ved siden av den Tradisjonelle Martinistorden som eies og administreres av A.M.O.R.C. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

6. november 2013 skrev Joachim Svela

Ifølge denne nylig utgitte boken om martinisme (http://www.lulu.com/shop/s%C3%A2r-des%C3%ADr-de-la-croix/martinistordenen-ordre-reaux-croix/hardcover/product-21211577.html) , burde kanskje artikkelen også henvise til Jean-Baptiste Willermoz (også en student av Pasqually ) som en av martinisttradisjonens grunnleggere.





Forskjellen mellom martinisme og martinistordenen(e) burde kanskje også tydeliggjøres. Begrepet 'martinisme' var allerede i bruk under Katarina den Stores forfølgelse av russiske frimurere og rosenkreuzere, lenge før Papus laget Ordre Martiniste.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.