martinisme

Martinisme er en okkult og gnostisk form for kristendom, organisert som en losje eller orden med gradssystem. Medlemmene vier seg til studier og rituelt arbeid med fokus på menneskets muligheter til åndeliggjøring (opplysning, guddommeliggjøring). De forstår syndefallet som en nedstigning til en tilværelse i materien.

Martinismen ble grunnlagt av den spanskfødte okkultisten Papus (1865–1916) og den franske historikeren og legen Augustin Chaboseau (1868–1946) i 1886. Den bygger på forestillinger om tidligere ordener og esoteriske tradisjoner som føres tilbake til den legendariske 1700-tallsfilosofen Louis Claude de Saint-Martin og hans lærer Martinez de Pasqually, som navnet martinisme kommer av.

Ordenen falt fra hverandre under andre verdenskrig, den ble forfulgt av nazistene, men overlevde igjennom flere forgreninger som mistet kontakt med hverandre. Disse reorganiserte seg i etterkrigstiden som selvstendige martinistorder, som i dag samarbeider i ulik grad.

I Norge er den største regulære martinistordenen Ordre Reaux Croix, ved siden av den tradisjonelle martinistorden som eies og administreres av AMORC, en internasjonal orden i rosenkorsbevegelsen.