hebraisk (alfabet)

Av Erik Bolstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Det hebraiske alfabetet brukes til å skrive språkene hebraisk, jiddisk, jødisk-arameisk, jødearabisk og ladino.

Hebraisk skrives fra høyre mot venstre. Alfabetet har 22 bokstaver: 18 konsonanter og 4 halvvokaler.

Bokstavene alef, he, vav og jod, de såkalte matres lectionis eller halvvokalene, blir brukt som både konsonanter og vokaler.

Hebraisk er et konsonantspråk der vokalene vanligvis ikke skrives. Vokaltegn (nikkud) ble tradisjonelt brukt bare i Den hebraiske bibelen, der det var viktig å sikre en mest mulig korrekt uttale, og i for eksempel lærebøker i språket. I moderne hebraisk brukes vokaltegn i barnebøker og i litteratur beregnet på lesere med begrensede hebraiskkunnskaper, som for eksempel nye immigranter til Israel.

Historie

Eksempel på middelalderhebraisk, her fra Aleppo-kodeksen. Prikkene og strekene rundt bokstavene er vokalmerker (*nikkud*).

Aleppo-kodeksen

Av Det hebraiske universitetet.

Lisens: CC BY SA 3.0

Israelittene overtok det fønikiske alfabetet med 22 konsonanttegn en gang i tidsrommet rundt 1100–rundt 800 fvt. Noe eget hebraisk alfabet kan ikke identifiseres sikkert før 800-tallet fvt., da det skjedde en utvikling til lokale varianter som gjør det mulig å skille mellom fønikisk, hebraisk og arameisk.

Det hersker ingen faglig enighet om når jødene i Palestina overtok det arameiske alfabetet og utviklet dette til den karakteristiske hebraiske kvadratskriften som er i bruk i dag. Tidsangivelsen varierer fra den senere persertiden (første halvdel av 300-tallet fvt.) til 200- og 100-tallet fvt.

Selv om den opprinnelige hebraiske skriften etter hvert ble erstattet med den karakteristiske kvadratskriften, var gammelhebraisk skrift likevel sporadisk i bruk også senere, for eksempel i hellenistisk tid på mynter og krukker, på mynter i hasmoneisk tid og i noen manuskripter fra Qumran. Det er ikke funnet bruk av gammelhebraisk skrift etter Bar-Kokhva-opprøret (132–135 evt.). Ett unntak finner vi hos samaritanerne som fortsatt benytter en variant av gammelhebraisk skrift.

Alfabetet

Bokstav	Navn	Transkripsjon
א	alef	utelates
ב	bet/vet	b, v
ג	gímel	g
ד	dalet (daled)	d
ה	he	h
ו	vav	w, v, u, o
ז	tsajin (zajin, zayin)	ts, z
ח	het	h (kh, ch)
ט	tet	t
י	jod (yod)	i, y, (e)
כך	kaf	k, kh
ל	lamed	l
מם	mem	m
נן	nun	n
ס	samek (samekh)	s
ע	ajin (ayin)	utelates
פף	pe/fe	p, f
צץ	tsadi (tzadi)	ts, tz
ק	kof (qof)	k, q
ר	resj (resh)	r
ש	sjin/sin (shin)	sj, s, sh
ת	tav	t

Kaf, mem, num, pe og tsadi har egne former i slutten av ord.

Les mer i Store norske leksikon

hebraisk

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Alfabeter og skriftsystemer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt