hebraisk (alfabet)

Av Erik Bolstad.

Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Det hebraiske alfabetet brukes til å skrive språkene hebraisk, jiddisk, jødisk-arameisk, jødearabisk og ladino.

Hebraisk skrives fra høyre mot venstre. Alfabetet har 22 bokstaver.

Bokstavene alef (א‎), he (ה), vav (ו) og jod (י‎) kan også fungere som såkalte matres lectionis, det vil si kan i visse tilfeller brukes til å gjengi vokaler.

Hebraisk er et konsonantspråk der vokalene vanligvis ikke skrives. Vokaltegn (nikkud) ble tradisjonelt brukt bare i Den hebraiske bibelen, der det var viktig å sikre en mest mulig korrekt uttale, og i for eksempel lærebøker i språket. I moderne hebraisk brukes vokaltegn i barnebøker og i litteratur beregnet på lesere med begrensede hebraiskkunnskaper, som for eksempel nye immigranter til Israel.

Historie

Eksempel på middelalderhebraisk, her fra Aleppo-kodeksen. Prikkene og strekene rundt bokstavene er vokalmerker (*nikkud*).

Aleppo-kodeksen

Av Det hebraiske universitetet.

Lisens: CC BY SA 3.0

Israelittene overtok det fønikiske alfabetet med 22 konsonanttegn en gang i tidsrommet rundt 1100–rundt 800 fvt. Noe eget hebraisk alfabet kan ikke identifiseres sikkert før 800-tallet fvt., da det skjedde en utvikling til lokale varianter som gjør det mulig å skille mellom fønikisk, hebraisk og arameisk.

Det hersker ingen faglig enighet om når jødene i Palestina overtok det arameiske alfabetet og utviklet dette til den karakteristiske hebraiske kvadratskriften som er i bruk i dag. Tidsangivelsen varierer fra den senere persertiden (første halvdel av 300-tallet fvt.) til 200- og 100-tallet fvt.

Selv om den opprinnelige hebraiske skriften etter hvert ble erstattet med den karakteristiske kvadratskriften, var gammelhebraisk skrift likevel sporadisk i bruk også senere, for eksempel i hellenistisk tid på mynter og krukker, på mynter i hasmoneisk tid og i noen manuskripter fra Qumran. Det er ikke funnet bruk av gammelhebraisk skrift etter Bar-Kokhva-opprøret (132–135 evt.). Ett unntak finner vi hos samaritanerne som fortsatt benytter en variant av gammelhebraisk skrift.

Alfabetet

Bokstav	Navn	Transkripsjon
א	alef	utelates
ב	bet/vet	b, v
ג	gímel	g
ד	dalet (daled)	d
ה	he	h
ו	vav	w, v, u, o
ז	zajin (zayin)	z
ח	het	h (kh, ch)
ט	tet	t
י	jod (yod)	i, y, (e)
כך	kaf	k, kh
ל	lamed	l
מם	mem	m
נן	nun	n
ס	samek (samekh)	s
ע	ajin (ayin)	utelates
פף	pe/fe	p, f
צץ	tsadi (tzadi)	ts, tz
ק	kof (qof)	k, q
ר	resj (resh)	r
ש	sjin/sin (shin)	sj, s, sh
ת	tav	t

Kaf (כ), mem (מ), nun (נ), pe (פ) og tsadi (צ) har egne former i slutten av ord, henholdsvis ף ,ן ,ם ,ך og ץ.

Les mer i Store norske leksikon

hebraisk

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Alfabeter og skriftsystemer

Jørgen G. Bosoni