hebraisk (alfabet)

Hebraisk
Lisens: CC BY SA 3.0
Slik leser du ordet shemesh, som betyr solhebraisk.

Artikkelstart

Det hebraiske alfabetet brukes til å skrive språkene hebraisk, jiddisk, jødisk-arameisk, jødearabisk og ladino.

Hebraisk skrives fra høyre mot venstre. Alfabetet har 22 bokstaver.

Bokstavene alef (א‎), he (ה), vav (ו) og jod (י‎) kan også fungere som såkalte matres lectionis, det vil si kan i visse tilfeller brukes til å gjengi vokaler.

Hebraisk er et konsonantspråk der vokalene vanligvis ikke skrives. Vokaltegn (nikkud) ble tradisjonelt brukt bare i Den hebraiske bibelen, der det var viktig å sikre en mest mulig korrekt uttale, og i for eksempel lærebøker i språket. I moderne hebraisk brukes vokaltegn i barnebøker og i litteratur beregnet på lesere med begrensede hebraiskkunnskaper, som for eksempel nye immigranter til Israel.

Historie

Eksempel på middelalderhebraisk, her fra Aleppo-kodeksen. Prikkene og strekene rundt bokstavene er vokalmerker (nikkud).

Israelittene overtok det fønikiske alfabetet med 22 konsonanttegn en gang i tidsrommet rundt 1100–rundt 800 fvt. Noe eget hebraisk alfabet kan ikke identifiseres sikkert før 800-tallet fvt., da det skjedde en utvikling til lokale varianter som gjør det mulig å skille mellom fønikisk, hebraisk og arameisk.

Det hersker ingen faglig enighet om når jødene i Palestina overtok det arameiske alfabetet og utviklet dette til den karakteristiske hebraiske kvadratskriften som er i bruk i dag. Tidsangivelsen varierer fra den senere persertiden (første halvdel av 300-tallet fvt.) til 200- og 100-tallet fvt.

Selv om den opprinnelige hebraiske skriften etter hvert ble erstattet med den karakteristiske kvadratskriften, var gammelhebraisk skrift likevel sporadisk i bruk også senere, for eksempel i hellenistisk tid på mynter og krukker, på mynter i hasmoneisk tid og i noen manuskripter fra Qumran. Det er ikke funnet bruk av gammelhebraisk skrift etter Bar-Kokhva-opprøret (132–135 evt.). Ett unntak finner vi hos samaritanerne som fortsatt benytter en variant av gammelhebraisk skrift.

Alfabetet

Bokstav Navn Transkripsjon

א

alef utelates

ב

bet/vet b, v

ג

gímel g

ד

dalet (daled) d

ה

he h

ו

vav w, v, u, o

ז

zajin (zayin) z

ח

het h (kh, ch)

ט

tet t

י

jod (yod) i, y, (e)

כך

kaf k, kh

ל

lamed l

מם

mem m

נן

nun n

ס

samek (samekh) s

ע

ajin (ayin) utelates

פף

pe/fe p, f

צץ

tsadi (tzadi) ts, tz

ק

kof (qof) k, q

ר

resj (resh) r

ש

sjin/sin (shin) sj, s, sh

ת

tav t

Kaf (כ), mem (מ), nun (נ), pe (פ) og tsadi (צ) har egne former i slutten av ord, henholdsvis ף ,ן ,ם ,ך og ץ.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg