Sefer Yetzira

Sefer Yetzira gir et svært ulikt bilde av skapelsen sammenlignet med det vi finner i 1. Mosebok, men den bygger likevel på flere eldre forestillinger. Teksten bruker både mystiske bibelske visjoner (vognen i Esekiel 1). Ideen om tallenes, ordenes og skriftens betydning var heller ikke ny. Allerede i den jødiske lovboken Mishna (Pirkei Avot 5,1) står det at verden ble skapt gjennom ti utsagn, og i Talmud (Menachot 29b) finnes forestillingen om de hebraiske bokstavenes betydning. Også greske ideer om tallenes betydning i universet og astrologiske forestillinger var kjent for de lærde i oldtiden. Men først i Sefer Yetzira brukes betegnelsen sefirot (entall sefira), et begrep som senere ble viktig i kabbala.

Ifølge teksten springer de 32 elementene (10 tall og 22 konsonanter) alle ut av Guds navn og visdom. Det første og overordnede urtallet er «Guds ånd». Fra denne utgår luften, og så følger nord, syd, øst, vest, opp og ned (retninger), begynnelse og slutt (tiden), det gode og det onde og omfatter også de tre elementene luft, vann og ild (teksten inkluderer ikke jord). Av luften skaper Gud så de 22 konsonantene. Konsonantene er delt i tre grupper som har ulik betydning. Øverst står de såkalte «mødrene», som består av bokstavene alef, mem og shin. Disse hersker over luft, vann og ild. Alle konsonantene er ansvarlige for både den fysiske og den metafysiske verden og omfatter tre nivåer: selve universet, tiden og deler av menneskekroppen, og også sanser som syn og hørsel.

Sefer Yetzira er mer opptatt av hva Gud skapte, enn av å forklare akkurat hvordan ord kunne omgjøres til handling og virkelige fysiske fenomener. Dette ble en oppgave for de senere mystikerne, de første virkelige kabbalistene.

Boken ble oppdaget av jødiske lærde på 900-tallet, og mange anså den for å være et tidlig eksempel på jødisk vitenskap og filosofi. Flere kjente jødiske lærde fra denne tiden skrev vitenskapelige artikler om Sefer Yetzira. Mest kjent er Saádia ben Yosef Gaón (882–942) i Babylonia (dagens Irak) og Yehudah ben Barillai Al-Bargeloni (1100-tallet i Spania. Mot slutten av 1100-tallet vekket boken interesse blant jødiske mystikere, både blant sefardiske kabbalister og askenasiske fromme mystikere i Rhinland og Nord-Frankrike i siste halvdel av av 1100-tallet og på 1200-tallet (Hasidei Ashkenas). Mange av deres forestillinger ble senere en del av kabbala, og boken ble populær blant senere jødiske mystikere.

• kabbala
• jødedom
• det jødiske folkets historie fra 600-tallet
• golem

• Freedman, Harry: Kabbalah: Sorcery, Scandal and the Soul. Bloomsbury, London. Bloomsbery Continuum. London 2019.
• Sefer Jetsira: oversatt av Arvid Tångberg, i: Bringsværd, Tor Åge og Braarvig, Jens: I begynnelsen. Skapelsesmyter fra hele verden. Verdens hellige tekster. De norske bokklubbene 2002.