Hermetisk filosofi, betegnelse for doktriner og livssyn som ble utlest av de hermetiske skrifter, en skriftsamling fra de første tre århundrer e.Kr. som ifølge tradisjonen skulle stamme fra Hermes Trismegistos, gudenes skriver og skrivekunstens mytiske opphavsmann; også generelt om kunnskap som er holdt skjult for allmenheten.

De hermetiske skrifter røper påvirkning både fra gresk, romersk og egyptisk kultur og religion. Gjennom Marsilio Ficinos latinske oversettelse ca. 1460 fikk de en viss innflytelse på renessansen, bl.a. på Giordano Bruno. Samlingen består av skrifter av til dels magisk og okkult tilsnitt om astrologi, alkymi og medisin foruten (mindre folkelig) om teologi og filosofi. Det endelige mål for den hermetiske filosofi var å bidra til en guddommeliggjørelse og gjenfødelse av mennesket gjennom de kunnskaper den hermetiske filosofi forvaltet.

Nyere forskning har påpekt retningens betydning for fremveksten av moderne naturvitenskap, særlig gjennom forbindelsen mellom den hermetiske filosofi og den sterke religiøse interesse blant forskere på 1600-tallet, således av Frances A. Yates i The Rosicrucian Enlightenment (1975) og Giordano Bruno and the Hermetic Tradition (2002). Dette er i tråd med de tendenser i moderne vitenskapsfilosofi som betoner ikke-rasjonalistiske innslag og motiver i utviklingen av vestlig vitenskap som derved fremtrer som mindre dominert av «ren» fornuft enn man tidligere gjerne ville tro.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.