Oldtidsby i Egypt, ca. 200 km nord for Aswan. Hovedstad i Det gamle Egypt under det midtre riket tid (ca. 1980--1760 fvt.), og igjen i det nye riket (ca. 1550--1069 fvt.). Hovedkultsted for riksguden Amon-Ra. Byen ble delvis ødelagt av assyrerne i 665 fvt.

Det nye riket var en tid da faraoene la under seg et stort imperium gjennom krigføring, og enorme rikdommer strømmet inn til landet i form av krigsbytte og skatt fra provinsene. På denne tiden var Teben både det religiøse og administrative sentrum i landet. Ingen andre steder i verden finnes en større tetthet av oldtidsmonumenter. På østbredden, i forbindelse med selve byen, ligger det enorme tempelkomplekset Karnak, forbundet med Luxor tempel litt lenger syd med en 2,7 km lang prosesjonsvei flankert av sfinxer. Karnak-tempelet var hovedkultstedet for triaden Amon-Ra, hans kone Mut og sønnen Khonsu, men komplekset inneholder i tillegg mindre kapeller til ære for en rekke andre guder. Luxor-tempelet lå midt i Teben by, og var dedikert til Amun-Ra i hans aspekt som fruktbarhetsgud.

På vestbredden ligger den kongelige nekropolisen som inkluderer gravene til faraoene fra det midtre riket i Dra abu el-Naga og kongene fra det nye riket i Kongenes dal. Gravtemplene til de sistnevnte kongene ligger på rekke og rad lenger ned mot Nilen. Heriblant finner vi den enorme tempel-festningen Medinet Habu, som ble bygget for Ramses 3. men også inneholder flere mindre kapeller fra senere tider. Templet ble brukt til forsvar av byen under borgekrigen som avsluttet det nye riket (ca. 1069 fvt.).

Det er lite som står igjen av Amonhotep 3.s gravtempel, men de enorme memnon-statuene som overvåker den moderne veien inn til nekropolisen var opprinnelig tilknyttet hans kompleks. Området er for tiden under utgravning, og kanskje vil det vise seg å være mer igjen av tempelet enn hva man hittil har avdekket. Amonhotep 3. hadde også sitt kongelige palass på Tebens vestbredd, i et område kalt Malqata. Bygget er ett av svært få palasser som er bevart fra Det gamle Egypt. Mens gravmonumenter og templer ble bygget i stein for å vare evig, ble palassene gjerne bygget med leirstein, og få har derfor overlevd tidens tann. Også dette byggverket er for tiden under utgravning, og forhåpentligvis vil disse arbeidene kast nytt lys over Amonhotep 3s regjeringstid.

Litt lenger nord ligger Ramesseum, gravtempelet til Ramses 2. Litt vest for dette igjen, i en lomme i ørkenfjellene, ligger Deir el-Bahri, med Hatshepsuts berømte terassetempel og ruinene etter gravtemplene til Mentuhotep 2. og Thutmosis 3. Det er imidlertid ikke bare kongelige graver, templer og palasser å finne på Tebens vestbredd. Her ligger også dronninger, prinser og embetsmenn begravet. Nefertaris grav i Dronningenes dal, med sine praktfulle veggmalerier, overgår selv mange av kongenes graver. Utsøkte veggmalerier kan man også finne i Sheikh abd el-Qurna, hvor de høyeste embedsmennene fra det 18. og 19. dynasti ligger begravet.

Sist men ikke minst må nevnes arbeiderlandsbyen Deir el-Medina, hvor en permanent bosetning ble reist for håndtverkerne og kunstnerne som jobbet i den kongelige nekropolisen. Her bodde de med sine familier, og her hadde de også sin egen nekropolis hvor de bygde sine graver og gravmonumenter. Om ikke disse var like store og rikt utstyrt som de kongelige graver, så er det i hvert fall de samme ferdigheter som ligger bak. Ingen landsbyer har vært så grundig utgravd som Deir el-Medina. Blant de viktigste funnene er tusenvis av tekster skrevet på papyrus og potteskår, såkalte ostraka, som inneholder hverdagslige dokumenter om handel, rettslige oppgjør, arvetvister og daglig kult for guder og forfedre. Dette avsidesliggende lille miniatyr-samfunnet har således lært oss mye om sosiale forhold i Det gamle Egypt.

Demarée, R. J. & A. Egberts (red.) 1992: Village voices. Proceedings of the symposium "Texts from Deir el-Medina and their interpretation" Leiden, May 31 - June 1, 1991. Leiden: Centre of Non-Western Studies, Leiden University.

Demaree, R. J. & A. Egberts (red) 2000: Deir el-Medina in the Third Millennium AD. A Tribute to Jac. J. Janssen. Leiden: Nederlands Instituut voor het Nabije Oosten.

Hodel-Hoenes, S. 2000: Life and death in Ancient Egypt. Scenes from private tombs in New Kingdom Thebes. Ithaca and London: Cornell University Press.

McDonald, J. K. 1996: The tomb of Nefertari. House of Eternity. Cairo: The American University in Cairo Press.

Manniche, L. 1988: The tombs of the nobles at Luxor. London and Cairo: The American University in Cairo Press.

Reeves, C. N. 1990: Valley of the Kings: the decline of a royal necropolis. London and New York: Kegan Paul.

Reeves, C. N. (Ed.) 1992: After Tutankhamun. Research and excavations in the royal necropolis at Thebes. London and New York: Paul Kegan International.

Reeves, C. N., & Wilkinson, R. H. 1996: The complete Valley of the Kings. Tombs and treasures of Egypt's greatest pharaohs. Cairo and London: Thames and Hudson and The American University in Cairo Press.

Strudwick, N. & J. H. Taylor (red.) 2003: The Theban Necropolis. Past, Present and Future (pp. 95-121, pl. 145-175). London: British Museum Press.

Wilkinson, R. H. 2000: The complete temples of Ancient Egypt. London: Thames and Hudson.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.