Den koptiske litteraturen er hovedsakelig av religiøs art og hadde sin blomstringstid på 300–700-tallet e.v.t. Fra 800-tallet ble arabisk stadig oftere brukt for å skrive koptiske, religiøse verker. Denne litteraturen kalles koptisk-arabisk. I tillegg finnes det flere koptiske skjønnlitterære forfattere som skriver på arabisk.

De eldste verker på koptisk er oversettelser av Bibelen, liturgier og salmer. Dessuten finnes prekener og livsskildringer av kjente fromme personer som f.eks. St. Antonius' liv, skrevet av St. Athanasius på 300-tallet. Blant viktige litterære verker har man brev skrevet av St. Pachomius på 300-tallet, og av Shenute på 400-tallet. Blant de eldste tekstene skrevet på koptisk finnes det gnostiske skrifter som f.eks. Pistis Sophia og tekster fra det såkalte Nag Hammadi-biblioteket, som ble funnet 1945. I tillegg har vi manikeiske tekster funnet 1930, bl.a. brev som ble skrevet av Mani selv og av hans disipler. På 600- og 700-tallet var hagiografier, dvs. fortellinger om martyrenes liv, en populær sjanger. I tillegg til religiøse tekster finnes også magiske og medisinske tekster samt andre tekster knyttet til hverdagen, som kontrakter og testamenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.