egyptisk

Egyptisk, gammelegyptisk, utdødd språk som ble talt og skrevet i Det gamle Egypt før det fra 700-tallet e.v.t. ble fortrengt av arabisk. Det tilhører den afroasiatiske språkfamilien og er i slekt med språk som nå snakkes i Nord- og Øst-Afrika, bl.a. berber- og tchadspråk, og semittiske språk i Midtøsten, bl.a. arabisk og hebraisk. Vi kjenner det egyptiske språkets historie og utvikling fordi egypterne skrev ned sine tekster i forskjellige skrifttyper og på ulike materialer.

Utviklingen av det gammelegyptiske språket kan inndeles i seks stadier:

1) Proto-egyptisk i Den predynastiske tid og Den arkaiske tid (ca. 4000 – 2900 fvt.). Ingen skrevne dokumenter fra denne tiden er til nå blitt funnet.

2) Gammelegyptisk utviklet seg fra det gamle riket (ca. 2543 – 2120 fvt.) til slutten av første overgangsperiode (ca. 2118 – 1980 fvt.). Gammelegyptisk er belagt som skriftspråk.

3) Mellomegyptisk fra det midtre riket (ca. 1980 – 1760 fvt.) til slutten av andre overgangsperiode (ca. 1759 – 1550 fvt.).

4) Senegyptisk fra det nye riket (ca. 1550 – 1069 fvt.) til 26. dynasti (664 – 525 fvt.).

5) Demotisk var tale- og skriftspråk i tiden fra 500-tallet fvt. til ca. 450 e.v.t.

6) Koptisk regnes som den siste fasen i det egyptiske språkets utvikling. Det ble brukt fra ca. 100 fvt. og var talespråk frem til 900-tallet evt.; i Sør-Egypt overlevde det frem til 1600-tallet blant noen kristne familier. Koptisk ble fra midten av 700-tallet evt. fortrengt av arabisk som landets språk. I dag brukes koptisk bare som kirkespråk for kopterne (se koptere, språk).

Fra og med det gamle riket (ca. 2543 – 2120 fvt.) skrev egypterne språket sitt både med hieroglyfer og såkalt hieratisk skrift. Disse to skrifttypene var i bruk på samme tid, men ble brukt til ulike formål. Hieroglyfene ble først og fremst brukt på monumenter, mens hieratisk skrift, som består av forenklede hieroglyfer, ble brukt som kursiv skrift på papyrus. Mens de monumentale hieroglyfene ble malt eller hugget i stein og ikke trengte noen spesiell skriveretning, krevde den håndskrevne hieratisken en fastere form. Hieratisk skrives konsekvent fra høyre mot venstre som andre semittiske språk. I tiden ca. 600 fvt. –  400 evt. ble det brukt en forenklet form av hieratisk skrift, såkalt demotisk skrift. Fra 100-tallet fvt. gikk egypterne over til å bruke koptisk.

De gamle egyptere betraktet mellomegyptisk som den klassiske formen av språket sitt som de brukte også i senere perioder for å skrive kongelige og religiøse tekster. Fra å være et syntetisk språk med suffikser som bøyes i kjønn, tall og kasus for substantiver og adjektiver, utviklet språket seg i analytisk retning med mer nyansert og rikere syntaks i tillegg til utvidet vokabular. I likhet med de semittiske verbene uttrykte egyptiske verber aspekter, dvs. avsluttet handling (perfektiv) og kontinuerlig eller gjentatt handling (imperfektiv).

Se også Det gamle Egypt - litteratur.