fløte

Fløte brukes både til matlaging og som tilbehør. Jordbær med fløte er en tradisjonell norsk dessert.
Av /TINE mediebank.

Fløte er den feteste delen av melken som flyter opp når rå melk står i ro en stund. Fløte selges for bruk i matlaging, og brukes dessuten som råmateriale for produksjon av smør. Fløte kan piskes til krem, som brukes både i baking og som tilbehør til mange kaker og desserter.

Faktaboks

etymologi:
av norrønt, egentlig ‘det som flyter oppå’

Fettet i melken består av små fettkuler som er lettere enn resten av melken, og derfor flyter de opp til overflaten. Fløte fremstilles vanligvis ved separering i en melkeseparator som skiller melken i tyngre og lettere bestanddeler, det vil si i fløte og skummet melk.

I butikken selges det flere varianter av fløte. Kremfløte har minst 35 prosent fett, men det selges også fløte med 20 og 10 prosent fett. I homogenisert fløte er fettkulene knust under høyt trykk, for at fløten senere skal holde seg jevn. Sterilisert fløte er i regelen halvfet fløte som først er homogenisert og tappet på flasker eller bokser, hvoretter den er oppvarmet i autoklav til 110–120 °C i 20–30 minutter.

Fløteprodukter

Fløteis, se iskrem.

Fløteost

Ost som fremstilles av fløte omfatter blant annet engelsk stilton, fransk fromage à la crème, Gervais-ost, crème château og tysk Butterkäse. Helfet fløteost skal ha minst 33 prosent fett i tørrstoffet, halvfet fløteost minst 20 prosent.

Fløtemysost

Fløtemysost er en mild brunost som fremstilles ved innkoking av myse under hel eller delvis tilsetning av den fløten som på forhånd er fraseparert melken. Ved tilsetning av geitemelk får man blandet geitmysost.

Fløtepulver

Tørrfløte fremstilles ved inndamping av melk eller fløte.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg