Flygning, kontrollert bevegelse gjennom luften av et luftfartøy tyngre enn luft. Se fly, helikopter, seilfly.

Kommersiell motorflygnig er en næring som har vært i voldsom vekst siden den annen verdenskrig. Antall flypassasjerer på verdensbasis oversteg 1 milliard per år tidlig i 1990–årene, og antallet var steget til ca. 1,25 milliarder i 1995. Av den samlede transporten på ca. 2 billioner passasjerkilometer stod amerikanske flyselskaper for 40 prosent.

Innenlands i Norge stod lufttransport 1995 for 3,5 milliarder passasjerkilometer, noe som tilsvarer 6,5 % av innenlands persontransport. Andelen har økt fra 2,9 % i 1975. I 1995 passerte totalt 24,3 millioner passasjerer over norske lufthavner.

Også innen internasjonal flytrafikk har utviklingen gått i retning av mindre regulering og økt konkurranse siden 1980-årene. Utviklingen startet i USA, og i Europa går flyselskapene i 1990-årene fra en tilværelse som beskyttede, nasjonale – gjerne hel- eller halvstatlige – selskaper, til å møte konkurranse både innenlands og utenlands. Dette fører bl.a. til at flyselskapene søker sammen gjennom fusjoner, oppkjøp og allianser; i 1996 er det beregnet at det eksisterer nærmere 400 forskjellige allianser mellom flyselskap internasjonalt, ca. 60 av dem omfatter eiermessig tilknytning.

Som et ledd i tilpasning til EUs transportpolitikk, skjedde det en deregulering av markedet fra 1. august 1993, noe som innebærer at alle flyselskap i EU/EØS-området har fri konkurranse på flygninger til og fra Norge. Etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 kan alle lisensierte luftfartselskaper i EØS-land opprette flyruter til andre land med samme tilknytning. For innenlandsrutene har dereguleringen utviklet seg gradvis. Fra 1. april 1997 kan så vel norske lisensierte selskaper som lisensierte luftfartselskaper fra EØS-land opprette og drive ruteflygning i Norge. Som en konsekvens av dette. Som en konsekvens av dette besluttet Samferdselsdepartementet i juni 1996 å dele opp trafikken på Norges 26 kortbaneflyplasser i pakker og sette pakkene ut på internasjonale anbud.

Mens tyske luftskip gikk i regelmessig passasjertrafikk så tidlig som 1910, skal den første regulære flyrute for passasjerer ha vært drevet mellom St. Petersburg og Tampa i Florida, USA, januar–april 1914 med en flybåt. Den første faste daglige passasjerrute opprettet Deutsche Luftreederei (fra 1926: Lufthansa) mellom Berlin og Weimar 5. februar 1919 med femseters biplan. Den første internasjonale rute skal ha vært Aircraft Transport and Travel Ltd.s rute London–Paris, åpnet 25. august 1919, men det ble visstnok fløyet passasjerer mellom de to byer og mellom Paris–Brussel tidligere samme år. I USA ble det åpnet en regulær luftpostrute New York–Washington 15. mai 1918. Kontrakter med postverkene hadde i de kommende år stor økonomisk betydning for ruteflyselskapene.

Tremotorsflyet Fokker F 7 var det mest vanlige passasjerfly i Europa mot slutten av 1920-årene. Lufthansa, som vesentlig ble utstyrt med Junkers-fly, var snart et av verdens ledende flyselskaper. Frankrike opprettet ruter på Afrika, Storbritannia på India og Australia. Store flybåter ble benyttet på lengre, oversjøiske ruter. I 1930-årene kom de kjente flyene Boeing 247 og Douglas DC-3 i bruk i USA. Pan American utvidet 1930 sitt rutenett til Sør-Amerika og 1940 til Hong Kong og Auckland. Flyene hadde 1937 fullstendig fortrengt luftskipene fra lufttrafikken. I 1939 begynte regelmessig nordatlantisk passasjertrafikk med fly. Utviklingen av de militære transportfly under den annen verdenskrig gav flyselskapene en ny generasjon passasjerfly, som Boeing Stratocruiser, Douglas DC-4 og Lockheed Constellation.

Etter den annen verdenskrig var amerikansk flymateriell i overvekt, og i midten av 1950-årene kunne Douglas DC-7C og Lockheed Super Constellation ta opptil 100 passasjerer på 6400 km lange ruter. Turbopropfly som det britiske Vickers Viscount, ble satt inn på innenlandsruter, og 1958 kom de rene jetflyene for alvor etter det britiske forsøk på å introdusere Comet 1952. Passasjerantallet i jetfly steg til over 200 i 1960-årene, med Boeing 707 og Douglas DC-8. Det første wide-body jetfly, Boeing 747 Jumbojet med plass til ca. 400 passasjerer, ble satt i trafikk 1970, deretter fulgte Lockhead L-1011 TriStar McDonnell Douglas DC-10 og den europeiske Airbus A300. Det sovjetiske flyselskap Aeroflot åpnet 26. desember 1975 med et supersonisk fly, Tu-144, en gods- og postrute mellom Moskva og Alma Ata (nå Almaty). British Airways og Air France innviet 21. januar 1976 de første regulære supersoniske passasjerflygninger med Concorde (siste kommersielle flygning 24. oktober 2003)

går tilbake til 1920, da Hærens flyvåpen prøvefløy rutene Kjeller–Halden og Kjeller–Hamar, mens Marinens flyvåpen prøvefløy en postrute Horten–Oslo–Kristiansand. Norges første luftfartselskap, Det Norske Luftfartsrederi A/S, grunnlagt 1918, drev august–oktober 1920 en postrute mellom Stavanger og Bergen. Men først 1929 kom Norge med i nordisk postflygning med en nattrute Oslo–Malmö. I 1927 hadde Lufthansa åpnet en rute Oslo–Tyskland, og Gressholmen sjøflyhavn i Oslo ble tatt i bruk. Widerøe's Flyveselskap startet 1934 en passasjer- og postrute Oslo–Kristiansand–Stavanger–Haugesund, men DNL fikk kort etter konsesjon på ruten.

Antall anløpssteder ble etter hvert utvidet nordover til Tromsø, og til Göteborg, Stockholm og København. Oslo lufthavn Fornebu, ble tatt i bruk 1. juni 1939, Oslo Lufthavn Gardermoen 8. okt 1998. I 1937 fraktet DNL 3600 passasjerer.

Scandinavian Airlines System (SAS) ble dannet 1946 og åpnet samme år ruter til Nord- og Sør-Amerika. I 1957 startet SAS den første rute til Tokyo over nordpolområdet. Braathens SAFE fikk 1949 konsesjon for fem år på rute til Hong Kong. Dette ble den første flyruten mellom Norge og Østen. Selskapet startet innenlandsruter 1952, mens Braathens utenlandstrafikk opphørte 1954 (gjenopptatt 1989). Se også flyplass.

Ulykkesfrekvensene er stadig nedadgående, og ligger for sivil luftfart på ca. 0,1 fatale ulykker per 100 000 flytimer (Norge ligger litt over gjennomsnittet). Nedgangen har sammenheng med de strenge tekniske forskrifter som setter grenser for både flyenes og enkeltkomponentenes gangtid mellom overhalinger, fremskritt i bruk av bruddsikre konstruksjoner, utvikling av nye, lette og sterke materialer, anvendelsen av bedre prøvemetoder, dessuten tilgjengeligheten av mer effektive kontrollapparater og vedlikeholdssystemer.

Ytterligere fremskritt burde være mulig når det gjelder anvendelsen. Den sterke ekspansjon både i trafikktettheten og flyenes størrelse setter spesielle krav til prosedyrer. Til slike tiltak hører mer effektive treningsopplegg for flygerne, bedre og mer lettleste instrumenter om bord, apparater for mer automatisk operasjon f.eks. i landingsfasen, bedre navigasjons- og kommunikasjonssystemer på lange ruter, forbedret lufttrafikkontroll, mer utstrakt bruk av ferdskrivere.

Eksempler på enkeltsystemer som betyr mye for flysikkerheten er terrengvarsling (påbudt brukt fra 10. november 1976 i alle norskregistrerte fly med startvekt over 15 000 kg eller mer enn 30 godkjente passasjerseter) og GPS.

Fugler har skapt problemer for flytrafikken. Når en fugl på 1 kg treffer et fly som har en hastighet på 350 km i timen, skjer det med en kraft på ca. 45 000 newton; hvis hastigheten er 700 km i timen, blir kraften firedoblet, ca. 180 000 newton. I Nord-Europa skjer mer enn halvparten av slike kollisjoner med måker. En kombinasjon av skremmeskudd og fuglers varselskrik fra lydbånd er bl.a. i Norge blitt praktisert med hell for å holde fugler borte fra flyplasser. Radar er tatt i bruk for at man kan holde seg orientert om fugleflokkers posisjon i store høyder.

Den største flyulykke i luftfartens historie inntraff 27. mars 1977 da et nederlandsk og et amerikansk Boeing 747 kolliderte på rullebanen på Tenerife, Kanariøyene, og 582 mennesker mistet livet. De flyulykker i Norge som har krevd flest menneskeliv skjedde i 1972 og 1996. 23. desember 1972 styrtet ruteflyet fra Vigra, en Fokker Fellowship, ved Asdøltjern i Asker under innflygning til Fornebu. 40 mennesker omkom, 5 overlevde. 29. august 1996 kolliderte et russisk Tupolev-fly (Tu-154) med Operafjellet under innflygning til Longyearbyen, Svalbard. 141 mennesker omkom.

Se også flysikkerhet.

AP Pakistan
B Kina
C, CF Canada
CR, CS Portugal
D Tyskland
EC Spania
EI, EJ Irland
F Frankrike
G Storbritannia
HA Ungarn
HB Sveits
I Italia
JA Japan
LN Norge
LZ Bulgaria
N USA
OE Østerrike
OH Finland
OO Belgia
OY Danmark
PH Nederland
RA Russland
SE Sverige
SP Polen
SU Egypt
SX Hellas
TC Tyrkia
TF Island
UK Ukraina
VH Australia
VT India
4X Israel
5B Kypros
Dato Flytype (nasjonalitet) Sted Antall omkomne Omstendigheter
27. mar. 1977 2 Boeing 747 (USA, Nederland) Tenerife 582 Kollisjon bakkenivå
12. aug. 1985 Boeing 747 (Japan) Japan 520 Styrtet i fjellområde
3. mars 1974 DC-10 (Tyrkia) ved Paris 364 Teknisk feil
23. jun. 1985 Boeing 747 (India) Irland, vestkysten 329 Sprenglegeme om bord
Dato Flytype Sted Antall omkomne Omstendigheter
8. sep. 1989 Convair 580 Utenfor Hirtshals, Danmark 55 Teknisk svikt
23. des. 1972 F-28 Asker 40 Menneskelig svikt
6. mai.1988 Dash 7 Torghatten 36 Menneskelig svikt
26. jun. 1978 S-61(helikopter) Nordsjøen 18 Teknisk svikt
11. mar. 1982 Twin Otter Nordkinn 15 Menneskelig svikt

Se også Nøkkelbindets tabell Flykatastrofer

Selskap Inntekt (mrd. US dollar) Passasjerer (mill.)
Lufthansa-gruppen, Tyskland 18,156 45,4
FedEx, USA 17,497 -
AMR/American Airlines, USA 17,440 88,8
Japan Airlines, Japan 17,189 58,2
Air France, Frankrike 14,521 43,7
United Airlines, USA 13,724 66,2
Delta Air Lines, USA 13,303 104,5
British Airways, Storbritannia 12,857 36,1
All Nippon Airways, Japan 10,834 48,1
Northwest Airlines, USA 9,510 51,9
Continental Airlines, USA 8,870 39,9
SAS-gruppen 7,208 19,3

1Rangert etter inntekt. Tall fra 2003.

Dato Flytype Åsted Omkomne Årsak
27. mars 1977 Boeing 747 – Boeing 747 Tenerife, Kanariøyene 583 kollisjon mellom to fly på bakken
12. aug. 1985 Boeing 747 Osutaka-fjellet, Japan 520 sammenbrudd i haleseksjonen
12. nov. 1996 Boeing 747 – Iljusjin Il-76 New Delhi, India 349 kollisjon mellom to fly i luften
3. mars 1974 DC-10 Paris, Frankrike 346 lastedør åpnet seg i luften
23. juni 1985 Boeing 747 vestkysten av Irland 329 bombeeksplosjon
19. aug. 1980 Lockheed TriStar Riyad, Saudi Arabia 301 brann i lasetrommet
8. jan. 1996 Antonov An-32 Kinshasa, Kongo 2971 utfor rullebane under take-off
3. juli 1988 Airbus A300 Persiske bukt 290 skutt ned av amerikanske marinefartøy
25. mai 1979 DC-10 Chicago 273 motor falt av under take-off
21. des. 1988 Boeing 747 Lockerbie, Skottland 2702 bombeeksplosjon
1.sept. 1983 Boeing 747 Sakhalin, Russland 269 skutt ned av sovjetisk jagerfly
26.april 1994 Airbus A300 Nagoya, Japan 264 pilotfeil under landing
11. juli 1991 DC-8 Jidda, Saudi-Arabia 261 brann i hjulbrønn
28. nov.1979 DC-10 Mt. Erebus, Antarktis 257 kollisjon med fjell etter navigasjonsfeil
12. des. 1985 DC-8 Gander, Newfoundland 256 stall under take-off
28. okt. 1984 Antonov An-22 – Antonov An-22 Kabul, Afghanistan 240 kollisjon i luften
26. sept. 1997 Airbus A300 Medan, Indonesia 234 kollisjon med fjell
17. juli 1996 Boeing 747 Long Island, New York 230 eksplosjon i luften
2. sept. 1998 MD-11 Halifax, Canada 229 brann om bord
6. aug. 1997 Boeing 747 Guam, Stillehavet 228 krasjet under landing
12. nov. 2001 Airbus A300 Queens, New York 265 mistet vertikalstabilisator og sideror etter start
19. feb. 2003 Il-76MD Shahdad, Iran 275 kollisjon med fjell

1Mannskapet på 6 overlevde, de drepte oppholdt seg på et torg nær rullebanen.

211 av de omkomne var innbyggere i Lockerbie.

Et utvalg museer for flygning og romfart. Foruten spesialmuseene finnes egne avdelinger for flygning og romfart ved flere tekniske museer og samferdselsmuseer.

Norge
Flyhistorisk museum, Sola
Norsk Luftfartsmuseum, Bodø
Danmark
Danmarks Flyvemuseum, Helsingør
Dansk Veteranflysamling, Stauning
Sverige
Flygvapenmuseum, Linköping
Jämtlands Flyg & Lottamuseum, Östersund
Svedinos Bil- och Flygmuseum, Ugglarp
Finland
Keski-Suomen Ilmailumuseo (Flymuseet for Midt-Finland), Tikkakoski
Suomen Ilmailumuseo (Finlands nasjonale flymuseum), Vantaa
Frankrike
Musée de l'Air et de l'Espace, Paris, Le Bourget.
Italia
Museo Aeronautico Caproni di taliedo, Milano
Museo Storico Dell'Aeronautica Militare Italiana, Aeroporto di Vigna di Valle
Nederland
Aviodome Schiphol, Amsterdam
Militaire Luchtvaart Museum (Museum for militær luftfart), Soesterberg
Luchtoorlogmuseum en Fort Veldhuis (Luftkrigsmuseet), Heemskerk
Russland
A. S. Jakolevs museum, Moskva
Hovedmuseet for luftfart og romfart, Moskva
Iljusjins minnemuseum, Moskva
Luftforsvarsmuseet, Moskva
Romfartens minnemuseum, Moskva
Spania
Museo Del Aire, Cuatro Vientos Air Base, Madrid
Storbritannia
British Balloon Museum, Old Windsor, Berkshire
Fleet Air Arm Museum, Ilchester, Somerset
Imperial War Museum, Duxford, Cambridgeshire
International Helicopter Museum, Weston-super-Mare, Avon
Midland Air Museum, Bagington, Warwickshire
Museum of Army Flying, Stockbridge, Hampshire
Museum of Flight, North Berwick, Lothian
Royal Air Force Museum, Hendon, London
Tyskland
Air Classic Flugzeugmuseum, Frankfurt lufthavn
Auto + Technik Museum, Sinsheim
Deutsches Luftschiff- und Marinefliegermuseum, Nordholz
Deutsches Museum - Flugwerft Schleisheim, Oberschleissheim
Deutsches Museum, München
Deutsches Segelflugmuseum, Wasserkuppe
Flugausstellung Leo Junio, Hermeskeil
Internationales Luftfahrtmuseum Manfred Pflumm, Schwenningen
Luftfahrtmuseum Köln-Butzweilerhof e.V.
Luftfahrt-Museum Laatzen-Hannover
Luftwaffen-Museum Berlin, Gatow
Otto-Lilienthal-Museum, Anklam
Raumfahrtmuseum Peenemünde
Technik-Museum Hugo Junkers, Dessau
Technik-Museum, Speyer
Verkehrsmuseum Dresden
Zeppelin-Museum, Friedrichshafen
Zeppelin-Museum, Neu-Isenburg
Canada
Atlantic Canada Aviation Museum, Enfield, Nova Scotia
Canadian Museum of Flight and Transportation, Surrey, British Columbia
Canadian Museum of Flight, Langley, British Columbia
Canadian Warplane Heritage Museum, Mount Hope, Ontario
National Aviation Museum, Ottawa, Ontario
Western Canada Aviation Museum, Winnipeg, Manitoba
USA
American Airpower Heritage Museum, Midland, Texas
American Helicopter Museum and Education Center, West Chester, Pennsylvania
Castle Air Museum, Atwater, California
Eighth Air Force Museum, Bossier City, Louisina
Evergreen Air Venture Museum, McMinnville, Oregon
EAA Air Adventure Museum, Oshkosh, Wisconsin
Grissom Air Museum, Kokomo, Indiana
Hill Aerospace Museum, Ogden, Utah
Hiller Aviation Museum, San Carlos, California
Kennedy Space Center, Cape Canaveral, Florida
MAPS Air Museum, Akron, Ohio
Mid Atlantic Air Museum, Reading, Pennsylvania
Museum of Flight, Seattle, Washington
Museum of Flying, Santa Monica, California
National Air And Space Museum, Smithsonian Institution, Washington D. C.
National Museum of Naval Aviation, Pensacola, Florida
National Warplane Museum, Horseheads, New York
Oregon Air & Space Museum, Eugene, Oregon
Pima Air and Space Museum, Tucson, Arizona
Rhinebeck Aerodrome Museum, Rhinebeck, New York
Robins Air Force Base Museum of Aviation, Warner Robins, Georgia

San Diego Aerospace Museum, San Diego, California

Steven F. Udvar-Hazy Center i Virginia (utenfor Washington DC)

Texas Air Museum, Rio Hondo, Texas
Tulsa Air and Space Center, Tulsa, Oklahoma
United States Air Force Museum, Dayton, Ohio
United States Army Aviation Museum, Fort Rucker, Alabama
United States Space & Rocket Center, NASA Visitor Center, Huntsville, Alabama
Wings Over The Rockies Air and Space Museum, Denver Colorado
Wright Brothers National Memorial, Kill Devil Hills, North Carolina
Yankee Air Museum, Ypsilanti, Michigan

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

11. juni 2013 skrev Svein Askheim

Jeg søkte etter Grytøya-ulykken som ikke finnes i snl. Så luftfartens historie som ikke gir treff. Jeg finner det gjemt i denne artikkelen men søkemotoren er ikke av de beste. Antagelig bør en nyfagkategori opprettes for å dekke luftfarten bedre.

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.