flygning

Fly

Tegninger av en del kjente fly fra den sivile flygnings historie.

Fly
Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Flygning er en benevnelse for kontrollert bevegelse gjennom luften, gjennomført av et luftfartøy som er tyngre enn luft – eksempelvis fly, helikopter og seilfly.

Historie

Flygningens tidlige historie

I tusener av år forsøkte mennesket på forskjellige måter å kopiere fuglenes flukt, men mislyktes blant annet fordi det ikke hadde tilgang på brukbare kraftkilder.

Leonardo da Vinci foreslo på slutten av 1400-tallet å supplere muskelkraften ved hjelp av vektarmer og trinser, som representerte grensen av teknologisk viten den gang, men heller ikke dette lyktes. Vingeslagflyet (ornithopteret) ble aldri en realitet.

Ballongflyging

Et stikk som viser brødrene Montgolfiers første ballongoppstigning i Paris 21. november 1783.

.
Lisens: fri

De første utkastene til luftballonger ble gjort på på 1600-tallet, og den første vellykkede demonstrasjon av en modellballong skal ha funnet sted (innendørs) i 1709 i Lisboa.

Ballongens egentlige opphavsmann er imidlertid den franske papirfabrikanten Joseph Montgolfier (1740–1810), som i slutten av 1782 sendte til værs en silkepapirpose fylt med varmluft. I samarbeid med broren, matematikeren og arkitekten Étienne Montgolfier (1745–1799), bygde han senere en varmluftballong som hadde en diameter på omkring 11 meter, som var laget av sekkelerret fôret med papir og som ved en offentlig demonstrasjon ved Annonay 4. juni 1783 steg til omtrent 1830 meter.

Den første hydrogenballong ble bygd av franske Jacques Alexandre César Charles. Den hadde en diameter på 3,5 meter og ble sendt opp fra Champ-de-Mars i Paris 27. august 1783. Ballongen holdt seg svevende i 45 minutter.

Første menneske i en varmluftsballong var franske François Pilâtre de Rozier, som 15. oktober 1783 steg til 26 meter i en bundet ballong. Første mennesker i en frittflygende luftballong var de Rozier og hans landsmann, marki d'Arlandes, som gjennomførte en 25 minutters ferd 21. november 1783.

Flyging med luftskip

Luftskipet Norge var det første luftfartøy som krysset Polhavet, og passerte Nordpolen på sin ferd fra Svalbard til Alaska. Her ved fortøyningsmasten på Ekeberg i Oslo, 1926.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Den franske løytnanten Jean-Baptiste Marie Meusnier (1754–1793) skal i 1784 ha offentliggjort tegninger av den første avlange og teoretisk styrbare ballongen. Det første bemannede, motordrevne luftskipet skal ha fløyet 24. september 1852 ved Paris. Luftskipet hadde en tre-hestekrefters dampmaskin som gjennom en trebladet propell drev det frem 27 kilometer med en hastighet på åtte kilometer i timen. I 1872 fløy Paul Haenlein i Wien et luftskip drevet av en fem-hestekrefters gassmotor der gassen (hydrogen) kom fra ballonglegemet. Det elektrisk drevne luftskipet La France med Charles Renard og Arthur Krebs om bord gjennomførte i 1884 en rundflygning på åtte kilometer ved Paris. Dette var den den første ferden med luftskip med full styring.

De første vellykkede halvstive luftskip ble bygd i Frankrike og Tyskland i 1900–1910 og var 60–70 meter lange. I 1910 hadde Ferdinand von Zeppelin perfeksjonert det stive luftskipet med et rammeverk av lettmetall (vanligvis aluminium), dekket av duk og fylt med løftegass i store poser. Den første zeppelineren var 128 meter lang, og fløy 2. juli 1900 i omkring 20 minutter med fem mann om bord.

Fra 1910 til 1914 fløy fem zeppelinere til sammen over 3000 timer med 34 228 passasjerer uten uhell. I begynnelsen av første verdenskrig ble slike luftskip brukt av tyskerne til strategisk bombing og rekognosering. De viste seg imidlertid meget sårbare overfor bakkevåpen og fly.

Den første kryssingen av Atlanterhavet ble foretatt i juli 1919 av det britiske luftskipet R34. I mai 1926 fløy det halvstive italienskbygde luftskipet Norge over Nordpolen med blant annet Roald Amundsen om bord (se Norge-ekspedisjonen). I august 1929 foretok det tyske LZ 127 Graf Zeppelin en flygning rundt Jorden.

Passasjertrafikk med luftskip var enkelte steder ganske vanlig i mellomkrigstiden, men ble satt tilbake av flere ulykker. Den mest oppsiktsvekkende var Hindenburg-ulykken i 1937.

Under andre verdenskrig benyttet den amerikanske marinen små, halvstive luftskip (såkalte blimps) til kystvakt og redningstjeneste.

Fra glidefly til motordrevne fly

Engelske George Cayley formulerte i 1799 flere av de grunnleggende prinsippene som moderne aeronautisk vitenskap bygger på. Han antydet at et aeroplan burde ha faste vinger, pilformede haleflater og to fremdriftsskovler. Han visste også hvordan løftekraft, trekkraft og motstand virket på en ving. Omkring 1853, da Cayley var nærmere 80 år gammel, hadde han ferdig et triplan glidefly, som med plass til én mann om bord skal ha gjennomført et svev tvers over en dalsenkning.

Omkring 1857 bygde den franske marineoffiseren Félix du Temple de la Croix et lite fly som med et urverk og deretter en dampmaskin til kraftkilde lettet ved hjelp av en startrampe. Senere bygde han etter de samme prinsippene et aeroplan i full størrelse. Flyet var drevet av en varmluftsmotor, og gjorde i Brest omkring 1874 et kort hopp med en ukjent ung marinemann om bord, etter å ha fått fart nedover en startrampe. Omkring åtte år senere ble lignende, korte flyturer utført i Russland av I. N. Golubev i et stort, dampdrevet monoplan, tegnet og bygd av Aleksandr Fjodorovitsj Mosjajskij. I 1894 bygde Sir Hiram Stevens Maxim et stort, dampdrevet biplan som under prøving på et system av styreskinner utviklet så meget løft at det slet seg, og skal ha vært det første motordrevne fly som tok av med en mann om bord, selv om den korte turen var ukontrollert.

I 1890-årene kom man også, takket være Otto Lilienthals eksperimenter med glidefly, et godt skritt på vei mot løsning av stabilitets- og manøvreringsproblemene.

De første moderne flyene

Wright, Wilbur (fly)

Wright-brødrenes fly Flyer flyr for første gang 17. desember 1903. Orville Wright sitter ved spakene, mens Wilbur ser på fra bakken.

Av /NTB Scanpix ※.

Selv om det er påstått at andre var tidligere ute (for eksempel amerikaneren Gustave Whitehead 14. august 1901 og newzealenderen Richard William Pearse omkring 31. mars 1903), tilfaller æren for å ha tatt av og foretatt den første kontrollerte flukt i et motordrevet fly amerikaneren Orville Wright. 17. desember 1903 fløy han 36,5 meter på 12 sekunder ved Kitty Hawk i North Carolina. Fire flygninger ble foretatt den dagen, to med Orville og to med broren Wilbur om bord. Den lengste turen var på 260 meter og varte i 59 sekunder. De to brødrene hadde selv konstruert og bygd maskinen, som de kalte Flyer 1.

I de følgende årene ble det så vel i Amerika som i Europa arbeidet intenst med å forbedre flyet som fremkomstmiddel, og flygekunsten fikk tallrike dristige utøvere. Franskmannen Louis Blériot fløy 25. juli 1909 over Den engelske kanal fra Calais til Dover, og nordmannen Tryggve Gran over Nordsjøen 30. juli 1914 fra Skottland til Jæren. Under første verdenskrig var militær flygning praktisk talt enerådende; krigen førte til en enorm flyproduksjon og en voldsom teknisk utvikling som etter krigen muliggjorde befordring av passasjerer og post over kortere distanser.

  • Les mer om fly.

Tidlige passasjerruter

Mens tyske luftskip gikk i regelmessig passasjertrafikk så tidlig som 1910, skal den første regulære flyrute for passasjerer ha vært drevet mellom St. Petersburg og Tampa i Florida, USA, januar–april 1914 med en flybåt. Den første faste daglige passasjerruten ble opprettet av Deutsche Luftreederei (en forløper for Lufthansa) mellom Berlin og Weimar 5. februar 1919 med et femseters biplan.

Den første internasjonale ruten skal ha vært Aircraft Transport and Travels rute LondonParis som åpnet 25. august 1919. Det ble visstnok fløyet passasjerer mellom de to byer og mellom Paris–Brussel tidligere samme år. I USA ble det åpnet en regulær luftpostrute New YorkWashington 15. mai 1918. Kontrakter med postverkene hadde i de kommende år stor økonomisk betydning for ruteflyselskapene.

Passasjerfly

Fokker F-7
Av .
Widerøe DC-3 fra 1964
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Tremotorsflyet Fokker F 7 var det mest vanlige passasjerflyet i Europa mot slutten av 1920-årene. Lufthansa, som vesentlig ble utstyrt med Junkers-fly, var snart et av verdens ledende flyselskaper. Frankrike opprettet ruter på Afrika, Storbritannia på India og Australia. Store flybåter ble benyttet på lengre, oversjøiske ruter. I 1930-årene kom de kjente flyene Boeing 247 og Douglas DC-3 i bruk i USA. Pan American utvidet 1930 sitt rutenett til Sør-Amerika og 1940 til Hong Kong og Auckland. Flyene hadde 1937 fullstendig fortrengt luftskipene fra lufttrafikken. I 1939 begynte regelmessig nordatlantisk passasjertrafikk med fly. Utviklingen av de militære transportfly under den annen verdenskrig gav flyselskapene en ny generasjon passasjerfly, som Boeing Stratocruiser, Douglas DC-4 og Lockheed Constellation.

Etter andre verdenskrig var amerikansk flymateriell i overvekt, og i midten av 1950-årene kunne Douglas DC-7C og Lockheed Super Constellation ta opptil 100 passasjerer på 6400 km lange ruter. Turbopropfly som det britiske Vickers Viscount, ble satt inn på innenlandsruter, og 1958 kom de rene jetflyene for alvor etter det britiske forsøk på å introdusere Comet 1952.

Passasjerantallet i jetfly steg til over 200 i 1960-årene, med Boeing 707 og Douglas DC-8. Det første wide-body jetfly, Boeing 747 Jumbojet med plass til cirka 400 passasjerer, ble satt i trafikk 1970, deretter fulgte Lockhead L-1011 TriStar, Douglas DC-10 og den europeiske Airbus A300.

Det sovjetiske flyselskapet Aeroflot åpnet 26. desember 1975 med et supersonisk fly, Tu-144, en gods- og postrute mellom Moskva og Alma Ata (nå Almaty). British Airways og Air France innviet 21. januar 1976 de første regulære supersoniske passasjerflygninger med Concorde. Siste kommersielle flygning med Concorde var 24. oktober 2003.

Flysikkerhet

Antall ulykker innen sivil luftfart er generelt synkende, selv om man i 2018 opplevde en liten økning i antall ulykkesofre etter ulykker, i forhold til hva som har vært trenden de siste årene.

Ulykkesfrekvensen for sivil luftfart ligger på cirka 0,1 dødlige ulykker per 100 000 flytimer. Det lave tallet har sammenheng med strenge tekniske forskrifter som setter grenser for både flyenes og enkeltkomponentenes gangtid mellom overhalinger, fremskritt i bruk av bruddsikre konstruksjoner, utvikling av nye, lette og sterke materialer, bedre prøvemetoder, og dessuten tilgjengeligheten av mer effektive kontrollapparater og vedlikeholdssystemer.

Den sterke ekspansjon både i trafikktettheten og flyenes størrelse setter spesielle krav til prosedyrer. Til slike tiltak hører mer effektive treningsopplegg for flygerne, bedre og mer lettleste instrumenter om bord, apparater for mer automatisk operasjon for eksempel i landingsfasen, bedre navigasjons- og kommunikasjonssystemer på lange ruter, forbedret lufttrafikkontroll, samt mer utstrakt bruk av ferdskrivere.

Eksempler på enkeltsystemer som betyr mye for flysikkerheten er terrengvarsling (påbudt brukt fra 10. november 1976 i alle norskregistrerte fly med startvekt over 15 000 kg eller mer enn 30 godkjente passasjerseter) og GPS.

Kollisjon med fugler

Fugler har skapt problemer for flytrafikken. Når en fugl på 1 kg treffer et fly som har en hastighet på 350 km i timen, skjer det med en kraft på cirka 45 000 newton. Hvis hastigheten er 700 km i timen, blir kraften firedoblet, cirka 180 000 newton. I Nord-Europa skjer mer enn halvparten av slike kollisjoner med måker. En kombinasjon av skremmeskudd og fuglers varselskrik fra lydbånd er blitt praktisert med hell for å holde fugler borte fra flyplasser (blant annet i Norge). Radar er tatt i bruk for å holde seg orientert om fugleflokkers posisjon i store høyder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Svein Askheim

Jeg søkte etter Grytøya-ulykken som ikke finnes i snl. Så luftfartens historie som ikke gir treff. Jeg finner det gjemt i denne artikkelen men søkemotoren er ikke av de beste. Antagelig bør en nyfagkategori opprettes for å dekke luftfarten bedre.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg