DC-3

DC-3 var en videreutvikling av DC-2 med lengre og videre skrog, større vingespenn og kraftigere motorer. Den fløy første gang 17. desember 1935 og begynte ruteflygninger med flyselskapet American Airlines fra 25. juni 1936. I alt ble 455 DC-3 produsert, men flytypen ble under andre verdenskrig satt i masseproduksjon i flere versjoner som militært transportfly.

I alt ble over 10 000 av de militære variantene produsert, hvorav C-47 Skytrain var den mest produserte. Etter krigen gav disse sivil luftfart tilgang på rimelige transport- og passasjerfly. DC-3 ble benyttet som passasjerfly av DNL/SAS i årene 1946–1957 og av Braathens SAFE i årene 1947–1964, og som transportfly av Luftforsvaret i årene 1945–1946 og 1950–1974. Total produksjon av DC-3, C-47 og C-53 var 10 654 fly, i tillegg ble flytypen lisensprodusert i Sovjetunionen som Li-2 (omkring 2000) og i Japan som Nakajima L2D (485).

De fleste passasjerflyene var egentlig ombygde militære varianter, men samtlige sivile typer ble vanligvis betegnet DC-3 etter krigen. DC-3 er fremdeles i bruk flere steder i verden.

Varianten DC-3C var utstyrt med to fjortensylindrede stjernemotorer, hver med en ytelse på 1200 hestekrefter. Flyet hadde normalt kapasitet for opptil 28 passasjerer.

• Vingespenn: 28,93 meter
• Lengde: 19,65 meter
• Største startvekt: 12,7 tonn
• Marsjhastighet: 274 kilometer i timen
• Rekkevidde: 1650 kilometer

• Douglas Aircraft Company
• DC-2