DC-3

Douglas DC-3, amerikansk tomotors propelldrevet passasjerfly. Et av de mest betydningsfulle fly i den sivile luftfarts historie, ikke minst på grunn av de store antall militære transportfly som ble tilgjengelig for sivil luftfart etter krigen.

De militære transportflyvariantene C-47 Skytrain og C-53 Skytrooper så utstrakt bruk under den annen verdenskrig, kjent som Dakota i britisk tjeneste og i Luftforsvaret, og var en av de viktigste allierte transportflyene.

DC-3 var en videreutvikling av DC-2 med lengre og videre skrog, større vingespenn og kraftigere motorer. Den fløy første gang 17. desember 1935 og ble først tatt i bruk som rutefly av American Airlines fra 25. juni 1936. I alt ble 455 DC-3 produsert, men ble under den annen verdenskrig satt i masseproduksjon i flere versjoner som transportfly.

I alt ble over 10 000 av de militære variantene produsert, hvorav C-47 Skytrain var den mest produserte, som etter krigen gav sivil luftfart tilgang på rimelige transport- og passasjefly. Total produksjon av DC-3, C-47 og C-53 var 10 655 fly, i tillegg lisensprodusert i Sovjetunionen som Li-2 (omkring 2500) og i Japan som Nakajima L2D (485). DC-3 ble benyttet som passasjerfly av DNL/SAS 1946–57 og av Braathens SAFE 1947–64, og som transportfly av Luftforsvaret 1945–46 og 1950–74. DC-3 er fremdeles i bruk flere steder i verden.

De fleste passasjerflyene var egentlig ombygde militære varianter, men samtlige sivile typer ble vanligvis betegnet DC-3 etter krigen.

DC-3 hadde normalt kapasitet for 21, 28 eller 32 passasjerer, og var utstyrt med forskjellige fjortensylindrede stjernemotorer, normalt med en ytelse på 1200 hk hver. Vingespenn 28,96 m, lengde 19,66 m, største startvekt 12,7 tonn, marsjhastighet 266 km/h, rekkevidde 1307 nautiske mil (2420 km), 305 nautiske mil (565 km) med full nyttelast.