Luftskip, styrbart, mekanisk drevet luftfartøy, lettere enn luft (aerostat). Består av et sigarformet ballonglegeme som inneholder flere hydrogen- eller heliumfylte avdelinger. Bak har luftskipet haleflater med høyde- og sideror. Under ballongen henger eller stikker det ut én eller flere kurver, kalt gondoler, for besetning eller passasjerer, og motorer. På mindre luftskip én gondol for personer og motor. En forbindelsesgang, ofte i hele luftskipets lengde, forbinder gondolene og gir vanligvis atkomst til brennstofftanker. Luftskipene inndeles i stive, halvstive og ustive etter ballonglegemets konstruksjon. I tillegg hybridluftskip, hvor en del av oppdriften skapes av utformingen av skroget og små vinger.

Den franske løytnant Jean-Baptiste Marie Meusnier (1754–93) skal 1784 ha offentliggjort tegninger av den første avlange og teoretisk styrbare ballong. Det første bemannede, motordrevne luftskip skal ha fløyet 24. september 1852 ved Paris med Henri Giffard (1825–82) om bord. Luftskipet hadde en 3-hestekrefters dampmaskin som gjennom en trebladet propell drev det frem 27 km med en hastighet på 8 km/t. I 1872 fløy Paul Haenlein i Wien et luftskip drevet av en 5-hestekrefters gassmotor der gassen (hydrogen) kom fra ballonglegemet. Det elektrisk drevne luftskipet La France med Charles Renard og Arthur Krebs om bord gjennomførte 1884 en rundflygning på 8 km ved Paris, den første med full styring. Brasilianeren Alberto Santos-Dumont fløy 19. oktober 1901 rundt Eiffeltårnet. Alle disse luftskipene var ustive.

De første vellykkede halvstive luftskipet ble bygd i Frankrike og Tyskland 1900–10 og var 60–70 m lange. I 1910 hadde Ferdinand von Zeppelin perfeksjonert det stive luftskipet med et rammeverk av lettmetall (vanligvis aluminium), dekket av duk og fylt med løftegass i store poser. Den første zeppeliner (128 m lang) fløy 2. juli 1900 i ca. 20 minutter nær Friedrichshafen, med fem mann om bord. Fra 1910 til 1914 fløy fem zeppelinere til sammen over 3000 timer med 34 228 passasjerer uten uhell. I begynnelsen av den første verdenskrig ble slike luftskip brukt av tyskerne til strategisk bombing og rekognosering. De viste seg imidlertid meget sårbare overfor bakkevåpen og fly.

Den første Atlanterhavs-krysning ble foretatt 2.–6. juli 1919 av det britiske luftskipet R34. I mai 1926 fløy det halvstive italienskbygde luftskipet Norge over Nordpolen med Roald Amundsen, Umberto Nobile, Lincoln Ellsworth (med fler) om bord. I august 1929 foretok det tyske LZ 127 Graf Zeppelin 1 en flygning rundt Jorden. Passasjertrafikk med luftskip var enkelte steder ganske vanlig i mellomkrigstiden, men ble satt tilbake av flere ulykker, se Hindenburg. Under den annen verdenskrig benyttet den amerikanske marine små, halvstive luftskip, blimps, til kystvakt og redningstjeneste. Siden 1970-årene har ustive luftskip vært i bruk blant annet i reklameøyemed, til militær rekognosering og til ulike politioppgaver (overvåkning, grensekontoll og lignende).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.