luftskip

Luftskip. Halvstivt luftskip.

Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Luftskipet Norge var det første luftfartøy som krysset Polhavet, og passerte Nordpolen på sin ferd fra Svalbard til Alaska. Her ved fortøyningsmasten på Ekeberg i Oslo, 1926.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Luftskip er styrbare, mekanisk drevne luftfartøy, som er lettere enn luft (aerostat).

Luftskipet består av et sigarformet ballonglegeme som inneholder flere hydrogen- eller heliumfylte avdelinger. Bak har luftskipet haleflater med høyde- og sideror. Under ballongen henger eller stikker det ut én eller flere kurver, kalt gondoler, for besetning eller passasjerer, og motorer. På mindre luftskip er det én gondol for personer og motor. En forbindelsesgang, ofte i hele luftskipets lengde, forbinder gondolene og gir vanligvis atkomst til brennstofftanker. Luftskipene inndeles i stive, halvstive og ustive etter ballonglegemets konstruksjon. I tillegg finnes hybridluftskip, hvor en del av oppdriften skapes av utformingen av skroget og små vinger.

Historikk

Ustive luftskip

Den franske løytnanten Jean-Baptiste Marie Meusnier (1754–93) skal i 1784 ha offentliggjort tegninger av den første avlange og teoretisk styrbare ballongen. Det første bemannede, motordrevne luftskipet skal ha fløyet 24. september 1852 ved Paris med Henri Giffard (1825–82) om bord. Luftskipet hadde en tre-hestekrefters dampmaskin som gjennom en trebladet propell drev det frem 27 kilometer med en hastighet på åtte kilometer i timen. I 1872 fløy Paul Haenlein i Wien et luftskip drevet av en fem-hestekrefters gassmotor der gassen (hydrogen) kom fra ballonglegemet. Det elektrisk drevne luftskipet La France med Charles Renard og Arthur Krebs om bord gjennomførte i 1884 en rundflygning på åtte kilometer ved Paris, den første med full styring. Brasilianeren Alberto Santos-Dumont fløy 19. oktober 1901 rundt Eiffeltårnet. Alle disse luftskipene var ustive.

Stive og halvstive luftskip

De første vellykkede halvstive luftskip ble bygd i Frankrike og Tyskland i 1900–1910 og var 60–70 meter lange. I 1910 hadde Ferdinand von Zeppelin perfeksjonert det stive luftskipet med et rammeverk av lettmetall (vanligvis aluminium), dekket av duk og fylt med løftegass i store poser. Den første zeppeliner (128 meter lang) fløy 2. juli 1900 i omkring 20 minutter nær Friedrichshafen, med fem mann om bord. Fra 1910 til 1914 fløy fem zeppelinere til sammen over 3000 timer med 34 228 passasjerer uten uhell. I begynnelsen av første verdenskrig ble slike luftskip brukt av tyskerne til strategisk bombing og rekognosering. De viste seg imidlertid meget sårbare overfor bakkevåpen og fly.

Den første Atlanterhavs-krysning ble foretatt 2.–6. juli 1919 av det britiske luftskipet R34. I mai 1926 fløy det halvstive italienskbygde luftskipet Norge over Nordpolen med Roald Amundsen, Umberto Nobile, Lincoln Ellsworth (med fler) om bord. I august 1929 foretok det tyske LZ 127 Graf Zeppelin en flygning rundt Jorden. Passasjertrafikk med luftskip var enkelte steder ganske vanlig i mellomkrigstiden, men ble satt tilbake av flere ulykker, se Hindenburg. Under andre verdenskrig benyttet den amerikanske marine små, halvstive luftskip, blimps, til kystvakt og redningstjeneste.

Siden 1970-årene har ustive luftskip vært i bruk blant annet i reklameøyemed, til militær rekognosering og til ulike politioppgaver (overvåkning, grensekontoll og lignende).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg