Biogass, metanholdig gassblanding som blir dannet ved anaerob (oksygenfri) nedbryting av organisk materiale. Siden en stor del av energien i utgangsstoffene blir tatt vare på i form av metan, avgir prosessen lite varme i forhold til aerob nedbryting (kompostering, se kompost). Nedbrytingen skjer via en rekke biokjemiske trinn som avsluttes av de metanogene mikroorganismene, og det er denne gruppen som danner metan, som sammen med karbondioksid er hovedbestanddelene i gassblandingen. Metaninnholdet i biogass avhenger av utgangsstoffene, men ligger vanligvis på rundt 50 %, noe som gir et energiinnhold på rundt 5–6 kWh/m3 og tilsvarer halvparten av energiinnholdet i naturgass.

Biogass inneholder også de giftige gassene hydrogensulfid og ammoniakk, og hvis den dannes av blandet avfall, kommer i tillegg en lang rekke sporstoffer som f.eks. de illeluktende merkaptanene. Biogass dannes naturlig i myrer og sumpområder hvor den kalles sumpgass, i søppelfyllinger hvor den kalles deponigass, og i gjødselkjellere hvor den kalles gjødselgass. Biogass produseres også i reaktorer ved behandling av kloakkslam, husdyrgjødsel og vått, organisk avfall. Gassen kan da anvendes på samme måte som naturgass, til å produsere energi i form av varme og/eller elektrisk kraft, eller til bruk som motorbrensel. Fjerning av hydrogensulfid kan da være nødvendig av hensyn til korrosjon. (Se også bioenergi.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.