Karbonmonoksid, CO, også kalt kullos, er en svært giftig gass uten farge og lukt. Den dannes når propan, kull, ved og andre karbonholdige materialer brenner ved utilstrekkelig lufttilførsel. Dårlig trekk har ført til mange ulykker med dødelig utgang.

Eksosgass fra biler inneholder CO og kan derfor føre til forgiftninger i dårlig ventilerte garasjer eller ved at eksosgassen på annen måte trenger inn i bilen.

Karbonmonoksid er lite løselig i vann og brenner i luft med karakteristisk blålig flamme under sterk varmeutvikling til karbondioksid:

2CO(g) + O2(g) → 2CO2(g)

Blandinger av CO og luft med 12,5–75 vektprosent CO kan eksplodere ved antenning.

Karbonmonoksid har molar masse  28,01 g/mol, tetthet 1,25 g/L3 ved 0 °C og 1 atm, og er litt lettere enn luft (tetthet 1,29 g/L3). Kokepunktet er –191,5 °C og smeltepunktet er  –205,1 °C.

Betydelige mengder CO blir tilført atmosfæren ved ufullstendig forbrenning av fossile brennstoffer og ved bakteriologiske prosesser i jordbunnen og i havet. Av de 3,77 milliarder tonn CO som antas å befinne seg i atmosfæren, mener man at 270 millioner tonn skriver seg fra kunstige kilder, 100 millioner tonn fra fotosyntetiske prosesser, 400 millioner tonn fra havet, vulkangasser o.l. og hele ca. 3 milliarder tonn fra biologiske nedbrytningsprosesser. Biltrafikken kan under visse omstendigheter forårsake luftkonsentrasjoner på opptil 0,3 ‰. 

Teknisk fremstilles CO i stor målestokk i form av generatorgass og vanngass (se også gassgenerator). I det første tilfellet blåser man luft gjennom et oppvarmet 1–3 m høyt kokslag, og man får en blanding av karbonmonoksid og nitrogen. I det andre tilfellet ledes vanndamp over sterkt oppvarmet koks og man får karbonmonoksid og hydrogen:

C(s) + H2O(g) → CO(g) + H2(g)

Store mengder vanngass (syntesegass) fås av petroleum, petroleumsfraksjoner og naturgass ved «steam reforming» eller ved ufullstendig forbrenning av disse produkter (se hydrogen).

CO kan isoleres i form av CuCl·CO·2H2O ved å lede gassblandingen under trykk inn i en saltsur eller ammoniakkholdig løsning av kobber(I)klorid. Slike løsninger inngår i gassmasker som kan beskytte mot CO. I laboratorieskala kan CO fremstilles ved å tilsette svovelsyre til maursyre.

Karbonmonoksid er et egnet reduksjonsmiddel for å redusere metalloksider til metaller:

MeO(s) + CO(g) → Me(s) + CO2.g)

CO er det reduserende stoff i de fleste tekniske prosesser for metallfremstilling der metalloksid oppvarmes med karbon i form av kull eller koks som i en masovn for fremstilling av jern.

Saltløsninger av noen edle metaller, f.eks. palladium og sølv, reduseres av CO alt ved romtemperatur:

Pd2+(aq) + H2O(l) + CO(g) → Pd(s) + 2H+(aq) + CO2(g)

Det utskilte metallet farger løsningen svart, noe som kan utnyttes for påvisning av karbonmonoksid. Flere metaller reagerer med karbonmonoksid og danner karbonylmetaller, noe som utnyttes bl.a. til renfremstilling av nikkel i  mondprosessen.

Karbonmonoksid anvendes i form av generatorgass og vanngass som varme- og drivstoff, sammen med hydrogen som syntesegass til fremstilling av metan, metanol, andre hydrokarboner og alkoholer, samt syntetisk bensin etter Fischer–Tropsch-prosessen.

Karbonmonoksids store giftighet skyldes at hemoglobinet i blodet absorberer CO langt lettere enn oksygen. Forholdet er som 300:1. Karbonmonoksidet vil derfor erstatte oksygenet i de røde blodcellene og hindre disse i å ta opp oksygen. Allerede et innhold i luft på 0,01 volumprosent CO nedsetter yteevnen, 0,1 volumprosent fremkaller hodepine og illebefinnende i løpet av 1 time og 0,5 til 1 volumprosent er tilstrekkelig til i løpet av 5 til 10 minutter å fremkalle livsfarlige forgiftninger. Den maksimale arbeidsplasskonsentrasjon oppgis til 50 mg/m3.

Behandlingen består i tilførsel av frisk luft, kunstig åndedrett, om mulig med oksygentilførsel, og raskest mulig transport til sykehus. Se også førstehjelp og gassforgiftning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

31. januar skrev Kristian Toftenes Askildsen

Korleis kan karbonmonoksid vere lettare enn luft? Er ikkje luft berre eit samleord for mange gassar, som mellom anna inkluderer oksygen, nitrogen karbondioksid og karbonmonoksid? Slik det står her: https://snl.no/luft

I hovudet mitt må alle gassane som lufta inneheld ha ulik vekt, sidan dei er sett saman av ulike grunnstoff, utan at det får praktiske konsekvensar i dagleglivet(?) Eg får oksygen både når eg ligg på golvet og når eg står oppreist.Grunnlaget for spørsmålet:

Ved fyring med primus i telt er den store skrekken at ufullstendig forbrenning, t.d. grunna nedkjøling av flamme eller for lite oksygen(?), leier til opphoping av kullos/karbonmonoksid.Viss denne gassen er lettare en øvrige gassar i lufta me pustar inn, vil han då samle seg øvst i teltet? Og vil lufting i toppen kunne redusere faren for kullosforgifting? Eller er ikkje vektskilnaden mellom CO og andre gassar relevant?

Spøsmålet vert diskutert her:
https://www.fjellforum.no/forums/topic/24349-kullos/?page=4

31. januar svarte Bjørn Pedersen

Ved ufullstendig forbrenning i en primus vil det bli dannet varm CO. Den stiger til værs i teltet fordi den er varm. Men når den får samme temperatur som luften i teltet vil CO blande seg med resten av luften. Hvor farlig det kan bli avhenger av om man lufter (dvs slipper inn ny luft). Så har du en åpning til frisk luft nederst i teltet og en åpning øverst i teltet for å slippe ut varm CO skulle du kunne bruke en primus inne i teltet. Men det beste er å bruke primusen utenfor teltet! Mvh Bjørn

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.