vedovn

En moderne peisovn fra Jøtul, cirka 1978.
Peisovn

Artikkelstart

Vedovn, lukket ildsted (ovn) tilpasset bruk av ved som brensel. Ved forbrenning dannes det røykgasser som ledes bort gjennom et ovnsrør tilknyttet en skorstein. Ovnen lages i metall (støpejern) som, når den er i bruk, leder varmen raskt til omgivelsene gjennom strålevarme og konveksjon (spredning av oppvarmet luft). Muligheten til magasinering av varme er begrenset. Når ilden opphører, avtar ovnens evne til oppvarming raskt, til forskjell fra en kakkelovn.

Egenskaper til oppvarming

Til vanlig plasseres vedovnen i det oppholdsrommet den skal varme opp til forskjell fra at et sentralt varmeanlegg. Luften som går med i forbrenningsprosessen tas fra rommet ovnen står i. Ny luft må da suges inn oppholdsrommet. Dette sikrer en god ventilasjon i rommet, men forårsaker også et merkbart varmetap ved at oppvarmet luft blir erstattet av kald uteluft. I spesielle tilfeller kan luft til forbrenning suges inn gjennom en separat kanal for å minske dette varmetapet.

Vedovn er en form for punktoppvarming som kan ha svakheter knyttet til distribusjon av den avgitte varmen. Siden den plasseres sentralt, gjerne mot en vegg eller pipe, får man ofte en ujevn temperaturfordeling i rommet og kald trekk langs gulvet (for eksempel som følge av kaldras fra vinduer). Virkningsgraden, som er sterkt avhengig av at brukeren regulerer ventilasjon til ildstedet på riktig måte, vil normalt ligge rundt 50 prosent.

Bruk i Norge

Vedovner har lange tradisjoner i Norge og er fremdeles svært utbredt, ofte som supplement til andre oppvarmingsformer som for eksempel elektrisk oppvarming. Statistisk sentralbyrå anslår at det finnes nesten 1,2 millioner boliger i Norge som kan fyre med ved, enten i vedovn eller i peis. Nyttiggjort energi fra vedfyring er anslått til ca. 3 TWh.

Utbredt vedfyring kan imidlertid representere et miljøproblem. Ufullstendig forbrenning (for eksempel som følge av dårlig regulering av ventilasjonen til ildstedet) fører til at mye forurensende stoffer slippes ut i tillegg til normal utslipp av karbondioksid og vanndamp. I mange byer og tettsteder kan partikkelutslipp fra vedovner utgjøre en stor del av svevestøvet i uteluften. Dette er grunnen til at myndighetene i dag oppfordrer til å erstatte gamle vedovner med nye rentbrennende ovner som har en høyere virkningsgrad og mindre utslipp av forurensende avgasser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Karl Magnus Torgrimsen

Hei,
Jeg har spørsmål angående antall husholdninger med vedovn/peis og hvordan dere fant svaret på 1,2 millioner. Jeg klarer ikke å finne tallene jeg trenger ettersom lenken ikke fungerer og beregningene basert de de tilgjengelige tallene går ikke opp.

På SSB finner jeg kun tall fra 2012 når det gjelder prosentandel av husholdninger som har "Vedovn og/eller peis" (se https://www.ssb.no/statbank/table/10568/tableViewLayout1/). På den tiden ble det estimert at 66 % av Norske husholdninger hadde vedovn og/eller peis.

I 2020 var det ifølge SSB ca. 2,48 millioner husholdninger i Norge, mens det i 2012 var ca. 2,22 millioner. 66 % av 2,48 og 2,22 tilsier hhv. 1,64 og 1,47 millioner boliger med vedovn og/eller peis i hhv. 2020 og 2012.

Det jeg lurer på er vel egentlig om prosentandelen av norske husstander med vedovn og/eller peis har sunket fra 66 % i 2012 til under 50 % i 2020 (eller 2018, da artikkelen ble sist oppdatert, antall husholdinger i 2018 var ca. 2,41 mill.).

Takker for eventuelle svar.

skrev Øyvind Stranna Larsen

Hei Karl Magnus!
Hyggelig at du går så grundig inn i artikkelene våre. Vedr antall husholdninger med ildsted så har vi etter hva jeg kan se ikke nyere statistikk på dette. Men SSB beregner via sin årlige vedforbruks-statistikk også antall husholdninger som fyrer med ved. Dette gir jo et relativt godt tall over antall husholdninger med ildsted, sjøl om det også er en del husholdninger med ildsted som hvert år ikke fyrer med ved. SSB oppgir følgende tall over husholdnnger som fyrer med ved:
2013-1 264 500, 2019-1 135 700.
Mvh Øyvind Stranna Larsen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg