virkningsgrad

Artikkelstart

Virkningsgrad er et mål på hvor effektiv en maskin eller en prosess er, og defineres som forholdet mellom utnyttbar effekt og tilført effekt.

Som symbol for virkningsgrad brukes den greske bokstaven η (liten eta). Virkningsgraden kan da beregnes som:

\(\begin{equation} \eta =\frac{P_{nyttbar}}{P_{tilført}} \end{equation}\)

For en varmekraftmaskin som arbeider mellom to temperaturer TH (H for hot) og TC (C for cold), er den teoretisk maksimale virkningsgraden som kan oppnås i en carnotsyklus gitt av ligningen:

\(\begin{equation} \eta = \frac{T_{H} - T_{C}}{T_{H}} = 1 - \frac{T_{C}}{T_{H}}\end{equation}\)

der temperaturen T er angitt som en termodynamisk temperatur. Dette gjelder for en ideell maskin, men i praksis er den faktiske virkningsgraden, kalt nyttevirkningsgraden, betraktelig mindre, og den varierer mellom ulike typer maskiner:

Rent mekaniske maskiner, for eksempel turbiner, og elektriske maskiner, kan derimot ha virkningsgrad på over 90 prosent. Det vil si at over 90 prosent av den tilførte energien blir utnyttet av maskinen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Arnfinn Buhol

Hei, i følge temaet "virkningsgrad" har dieselmotorer en nyttevirkningsgrad opp til 45 prosent.
Litt under er nyttevirkningsgraden for "forbrenningsmotorer" satt til maksimalt 24 prosent.
En dieselmotor er jo en forbrenningsmotor?
Hvilken "utgave" av forbrenningsmotoren er det som har 24 prosent?

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg