Billedforbud, forbud mot billedlig fremstilling. Karakteristisk både for jødedom og islam. Forbudet begrunnes ut fra den monoteistiske grunntanken i begge religioner. Også kristendommen har kjent retninger som har praktisert billedforbud.

Det jødiske billedforbudet omtales flere steder i Det gamle testamente; forbudet blir slått fast i 2 Mos 20,4, og det utdypes og begrunnes i 5 Mos 4,15. Det har ikke blitt fulgt konsekvent.

Koranen gir ikke et uttrykkelig billedforbud, hadith-litteraturen formulerer imidlertid klare advarsler mot å avbilde levende vesener. Islamsk tradisjon tillater ingen bilder av guddommen, figurative utsmykninger i moskeene er forbudt og Koranen illustreres aldri. Islamsk bokkunst utviklet likevel fra 1200- og 1300-tallet en rik religiøs ikonografi, først og fremst knyttet til profetens liv. Bilder av levende vesener tillates for øvrig i bestemte sammenhenger, f.eks. som myntportretter. Ytterliggående tolkninger av billedforbudet innebærer detaljerte regler og rammer for bl.a. bruk av dukker, lekedyr o.l. Se også Billedforbud i islam.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.