Faktaboks

Ulrich Zwingli
Huldreich Zwingli Huldrych Zwingli
Uttale
tsvˈi-
Født
1. januar 1484, Wildhaus, Sveits
Død
11. oktober 1531, Kappel am Albis, Sveits
Ulrich Zwingli portrettert av den sveitsiske maleren Hans Asper (1499–1571). Portrettet henger i kunstmuseet i den sveitsiske byen Winterthur.
.
Grossmünster
Hovedinngangen til Grossmünster, den største kirken i sentrum av Zürich
Grossmünster
Av .

Ulrich Zwingli var en sveitsisk humanist, prest og teologisk forfatter som sto i spissen for reformasjonen i Zürich på 1520-tallet. Han var en av grunnleggerne av den reformerte protestantismen, en av de tre store retningene i kristendommen som vokste fram som et resultat av reformasjonen på 1500-tallet. Ved siden av Martin Luther (1483–1546) og Jean Calvin (1509–1564) regnes Zwingli som en av Europas tre store reformatorer.

Liv og virke

Zwingli var født i Wildhaus i Sveits. Under studier i Wien og Basel kom han i kontakt med den humanistiske bevegelsen og dens kritikk av katolsk kristendom. Etter ti års prestetjeneste i Glarus og to år i Einsiedeln ble han valgt til prest i Zürichs hovedkirke Grossmünster i desember 1518.

Høsten 1519 ble Zürich truffet av en stor pestbølge, og svært mange døde. Zwingli ble på sin post og støttet syke og døende. Han ble selv rammet av pesten og var nær ved å dø. Eter at han var igjennom den verste krisen, skrev han en «pestsang» om opplevelsene ved først å bli syk, deretter nesten å dø for til sist å friskne til liv igjen.

Kirkekritikk og fastebrudd

Den humanistiske bevegelsen var en bibelbevegelse. Den ville i likhet med Luther føre kristendommen tilbake til dens sanne kilder, og de var først og fremst å finne i Bibelen. Kirkelige tradisjoner uten støtte i Bibelen skulle avskaffes. Zwinglis prekener i Zürich var bibelorienterte på en annen måte enn det som hadde vært vanlig før. I stedet for kirkelig fastsatte prekentekster (såkalte perikoper) fra ulike evangelietekster la han opp til å preke kontinuerlig over kapittel etter kapittel i ett evangelium til han var ferdig.

Prekenene bød på mye kritikk av katolsk kristendom, og det første temaet som førte til en alvorlig konfrontasjon, var spørsmålet om faste i tiden før påske. Sammen med flere andre brøt Zwingli demonstrativt fastereglene og spiste pølser i fastetiden i 1522. Han publiserte også en traktat der han forsvarte fastebruddet. Byrådet støttet ham først ikke, men avviste samtidig at den katolske biskopen i Konstanz skulle ha siste ord når det gjaldt religiøse spørsmål i Zürich. Her ville byrådet bestemme selv.

Disputaser

Et viktig særtrekk ved reformasjonen i Zürich var at den ble gjennomført på grunnlag av offentlige disputaser. De to viktigste fant sted i 1522 og 1523. Flere hundre mennesker fra Zürich og området rundt var til stede begge gangene, og også den katolske biskopen var invitert til å delta i diskusjonene. Viktige spørsmål som var oppe til debatt, var kravet om sølibat, bruk av bilder i kirkene og forståelsen av nattverden. Den katolske siden lyktes dårlig i å forsvare gamle tradisjoner, og byrådet gikk stadig klarere inn for å støtte Zwinglis reformer. En viktig konsekvens var at bilder ble fjernet fra kirken i Zürich. De var etter Zwinglis syn i strid med De ti bud i Bibelen, der det første budet også er et påbud om ikke å lage seg gudebilder.

I årene etter den andre disputasen ble skillet mellom partene videre utdypet, og flere av de som hadde forsvart den gamle troen, forlot byen. Klostre ble oppløst, og klostrenes eiendom ble overtatt av byrådet og brukt til støtte for syke og fattige.

Gjendøpere

Felix Manz druknes i Limmat 05.01.1527
Gjendøper Felix Manz ble henrettet ved drukning i elva Limmat midt i Zürich 5. januar 1527. Bilde fra rundt 1605.

Noen av reformasjonens tilhengere i Zürich mente at Zwingli inngikk for mange kompromisser med byrådet, og at han ikke gikk langt nok. Fra 1524 markerte de seg som en egen radikal gruppe. Et sentralt stridspunkt ble spørsmålet om barnedåp. De radikale ville praktisere dåp av voksne som bekreftelse på ekte tro. Temaet var oppe til debatt flere ganger både i byrådet og i Grossmünster. Resultatet ble at byrådet i 1526 vedtok at gjendåp var forbudt og skulle straffes med døden.

En av de fremste talsmennene for gjendøperne, Felix Manz, trosset forbudet og fortsatte med gjendåp. Han ble dermed arrestert, stilt for retten og henrettet ved drukning i elva Limmat 5. januar 1527. Senere ble tre andre gjendøpere henrettet i Limmat på samme måte. Zwingli utga i 1525 en traktat der han forsvarte barnedåpen og polemiserte mot gjendøperne. Han forsvarte også den behandlingen gjendøperne fikk av den politiske øvrigheten i Zürich. Manz er gått inn i historien som gjendøperbevegelsens første martyr. Gjendøpere ble etter hvert forfulgt og henrettet både i katolske, lutherske og reformerte deler av Europa.

Zwingli og Luther: strid om nattverd

Religionssamtale Marburg 1529
Zwingli og Martin Luther i samtaler om nattverden i Marburg i 1529. Anonymt tresnitt fra 1557
Av .

Zwingli og Luther var omtrent like gamle, og deres teologi har mange felles anliggender. Zwingli hevdet likevel selv å ha kommet fram til sitt reformatoriske syn uavhengig av Luther.

De to møttes ved én anledning, etter at landgreve Philipp av Hessen hadde innkalt dem til samtaler på sitt slott i Marburg for å få slutt på uenighet dem imellom i synet på nattverden. Samtalene førte ikke fram, og Zwingli fastholdt sitt syn på nattverden som et minnemåltid der Kristus var symbolsk til stede i brødet og vinen. Luther, på sin side, insisterte på at Jesu legeme og blod bokstavlig talt var til stede i brødet og vinen ved utdelingen i nattverden. Han begrunnet dette ved å henvise til Jesu ord i Det nye testamentet: «Dette er mitt legeme som gis for dere» (Luk 22,19). Når Jesus sa «er», mente han det bokstavelig og ikke symbolsk, hevdet Luther.

Nattverden i Zürich ble ikke feiret som en hellig handling oppe ved alteret, men midt i kirken ved et rundt bord der alle troende skulle være like.

Byreformasjon

I et politisk perspektiv skiller Zwinglis reformasjon i Zürich seg klart fra Luthers reformasjon i Wittenberg. Mens Luthers reformasjon ofte kalles en fyrstereformasjon siden den var helt avhengig av støtte fra en fyrste, var reformasjonen i Zürich en byreformasjon, vedtatt i byrådet og avhengig av støtte fra folket. Luthers reformasjon støttet seg til en såkalt toregimentslære. Den innebærer at Jesu radikale lære om kjærlighet og rettferdighet i Det nye testamentet ikke kunne gjøres direkte gjeldende i politikken. I politikken måte man etter Luthers syn tenke annerledes om rettferdighet og heller basere seg på De ti bud i Det gamle testamentet. Zwinglis reformasjon gikk lenger i å ville trekke politiske konsekvenser av Jesu lære og opprette et kristent samfunn i tett samarbeid mellom presteskap og byråd.

Zwinglis reformasjon skiller seg politisk også fra den reformbevegelsen som Jean Calvin kom til å stå i spissen for i Genève etter Zwinglis død. Zwinglis byreformasjon var basert på en form for statskirke, der politiske og kirkelige myndigheter var nær knyttet sammen. Calvins reformasjon i Genève var en bevegelse dominert av flyktninger, med en strammere intern og selvstendig organisering av kirken og med et fjernere forhold til den politiske øvrigheten.

Virkningshistorie

Zwingli døde under de væpnede trefningene mellom katolske og reformerte parter i 1531, bare 47 år gammel. Han etterlot seg et stort forfatterskap. Viktige tekstsjangre er leilighetsskrifter, bibelkommentarer, brev og poetiske tekster.

Zwinglis reformasjonsarbeid i Zürich ble ført videre av hans etterfølger i Grossmünster, Heinrich Bullinger. Også Calvins reformasjon i Genève videreførte trass i politiske forskjeller mye av det Zwingli hadde stått for. Til sammen blir Zwingli og Calvin regnet som de to viktigste grunnleggerne av den reformerte protestantismen som har spilt en sentral rolle ikke bare i Sveits, men også i en rekke andre land.

I Norden var byreformasjonen i Malmø i 1527–1529 inspirert av Zwinglis byreformasjon i Zürich. Den førte ikke til varige endringer i byen.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Les mer i Store norske leksikon

  • Burnett, Amy Nelson and Campi, Emidio (eds.). A Companion to the Swiss Reformation, Leiden – Boston, Brill, 2016
  • Gäbler, Ulrich: Huldrych Zwingli. Eine Einführung in sein Leben und sein Werk, München, Beck, 1983
  • Hamm, Berndt: Zwinglis Reformation der Freiheit. Neukirchen-Vluyn, Neukirchener Verlag, 1988
  • Koenig-Siegrist, Käthe & Opitz, Peter: Orte der Reformation – Zürich, Theologischer Verlag Zürich, 2016
  • Locher, Gottfried (sen.): Die Zwinglische Reformation im Rahmen der europäischen Kirchengeschichte, Göttingen 1979
  • Wandel, Lee Palmer, Always Among Us: Images of the Poor in Zwingli's Zurich, Cambridge: Cambrudge University Press, 1990

Kommentarer (1)

skrev Sverre Olav Lundal

Eg kjende ikkje att førenamnet, eg har alltid høyrt Ulrich, som eg ser blir mest brukt på nettet. Den reformerte kyrkja i Zürich brukar Huldrych. Mange namnevariantar ute og går.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg