Ahura Mazda er i zoroastrismen visdommens herre, den høyeste gud, lysmaktenes og det godes representant. Zoroastrismen ble ifølge tradisjonen grunnlagt av Zarathustra og har overlevd helt frem til i dag. Zarathustra skal ha hatt visjoner om Ahura Mazda og vært kallet av denne til å formidle den guddommelige læren. Zarathustra regnes derfor blant de religiøse profetene.
Ifølge zoroastrismens hellige tekst, Avesta, er Ahura Mazda både den som skapte himmel og jord, lyset og rettferdigheten. I senere tekster fremstår han også som den som skapte de andre gudene. Et aspekt ved guddommen er Spenta Mainyu (den gode/hellige ånd), som hjelper ham i kampen mot Ahriman (Angra Mainyu), representanten for kaos, uorden og onde makter.
Ahura Mazda skapte også mennesket, både ånd og legeme, og ga det fri vilje. Menneskets mål er å velge å følge hans vei, leve et rettferdig, fromt, moralsk og beskjedent liv, og slik få et godt liv her på jorden, og muligheten til å oppnå evig liv. Mennesket må derfor kontinuerlig strebe etter å motstå de onde maktene.
Ved sin siden har Ahura Mazda mange hjelpere, noen fremstår som virkelige gudeskikkelser, som Mithra, andre mer som aspekter eller egenskaper ved skaperguden selv. Disse seks kalles Amesa Spenta «de udødelige hellige» eller «livsfremmende udødelige». Begrepene oversettes litt forskjellig. Her dreier det seg om egenskaper også menneskene burde tilstrebe, som god tanke, orden/rettferdighet, herskermakt, lydighet/fromhet, helhet/velferd og udødelighet. Det er ulike syn på hvorvidt disse også ble betraktet som selvstendige mytologiske vesener eller guder.
Ahura Mazda
Forskere er ikke enige om hvorvidt også Ahriman opprinnelig var skapt av Ahura Mazda (og selv hadde valgt den gale vei), eller om Ahriman og de onde maktene eksisterte fra begynnelsen, og parallelt med Ahura Mazda. Tekstene er vanskelige og åpner for ulike tolkninger. Innenfor vår tids zoroastrisme, parsismen, er kampen mellom Ahura Mazda og Ahriman nedtonet, og religionen fremstår derfor som mindre dualistisk.
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
«Innenfor vår tids zoroastrisme, parsismen, er kampen mellom Ahura Mazda og Ahriman nedtonet, og religionen fremstår derfor som mindre dualistisk.» Vil dette si at religionen nå er mer monoteistisk? For øvrig savner jeg en seksjon som sier noe om forholdet mellom denne eldre religionen og seinere tiders utvikling av monoteistisk tro (jødedom, kristendom, islam), som jo dels er i det samme området. Likhetene mellom disse er jo slående.
svarte Bente Groth
Hei og takk for kommentar!
Det er mange spørsmål som kunne vært tatt opp når det gjelder zoroastrismens innvirkning på senere religioner. Dette er kun en kort oversiktsartikkel over noen grunntrekk, men med noen henvinsinger til videre lesning. Utvidelse kan ev. komme senere. Jeg legger imidlertid inn lenker til parsere og parsisme med det samme.
Hilsen
Bente Groth (fagasnvarlig)
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.