arkitektur i barokken

Barokken er en stilretning som var fremherskende i Europa på 1600- og delvis på begynnelsen av 1700-tallet. Barokken kom etter senrenessansen, og i arkitekturen er det Michelangelo som er overgangsskikkelsen mellom renessanse og barokk. 

De ledende arkitektene for barokken i Italia er Lorenzo Bernini (1598–1680) og Francesco Borromini (1599–1667). I Frankrike er François Mansard (1598–1666) den fremste. 

I Norge er Baroniet Rosendal (bygd fra 1663 til 65) blant de viktigste barokkbygningene. Kong Christian 4s byregulering av Kristiansand og Christiania er også tydelige uttrykk for tiden.

Kalmar domkirke. Nicodemus Tessin d.e. (1702)

av iStockphoto. Gjengitt med tillatelse

I 1550-årene tok Michelangelo en rekke nye grep i arkitekturen. I Conservatorepalasset og Senatorpalasset strekker han pilastre over to etasjer og binder derved bygningsblokken sammen på en ny måte. Palassene ble bygget på Kapitol i Roma, der Michelangelo også bandt bygninger sammen gjennom en ny form for plassarkitektur. På denne Capitolum-plassen er statuen av Marcus Aurelius plassert i midten. Michelangelo føyer her tre forskjellige bygninger inn under ett sammenhengende arkitektonisk prinsipp og skaper en arkitektonisk plassvirkning.

Andre nyskapninger som hører barokken til, er søylestilling klemt inn i muren, noe som gir en dynamisk og spenningsfylt virkning. I tillegg er dobbeltstilte søyler nytt i barokken.

Som bygningstype blir sentralkirken med kuppel over midtkrysset, eller bare en ren kuppelkirke, et uttrykk for barokkens enhetlige idé. Ovalkirken er også en nyskapning som hører barokken til. Dessuten skapes det nye og dristige løsninger innen alle grener; nye trappeløp, dørtyper, vindusformer, gavler og så videre.

Barokkens mest berømte plass er Petersplassen foran Vatikanet med Berninis løsning (bygd fra 1656 til 1663). Her er Peterskirkens fasade trukket inn i bildet ved hjelp av 29 meter høye mektige søyle-kolonnader. I Frankrike er Versailles-anlegget (bygd fra 1661 til 1684) den viktigste av barokke løsninger.

Er du interessert i barokken innenfor andre felt enn arkitektur kan du lese artiklene:

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.