Jorden inneholder flere langlivete radionuklider, for eksempel fra grunnstoffer som karbon (14C), kalium (40K), uran (235U, 238U) og thorium (232Th). 14C blir kontinuerlig produsert i kjernereaksjoner i atmosfæren indusert av kosmisk stråling, oksideres til 14CO2 og bygges inn i alt levende material gjennom fotosyntesen. De andre eksemplene som er gitt ovenfor er såkalte primordiale radionuklider med en så lang halveringstid at de har overlevd i betydelig mengde siden før Jordens tilblivelse da de ble dannet i ulike nukleosyntesereaksjoner.
Radioaktive nuklider gjennomgår henfall (desintegrasjon) og danner nuklider av nye grunnstoffer. Vi kaller slike henfallsnuklider for datternuklider. Den første datternukliden etter et henfall kan selv være radioaktiv og dermed desintegrere videre. Den kan også være stabil, og henfallskjeden stopper.
For eksempel vil 14C henfalle til stabilt 14N og stoppe der. 40K vil henfalle til enten stabilt 40Ca eller til stabilt 40Ar og stoppe der. Derimot vil henfall av de nevnte uran-isotopene og av 232Th gi opphav til henfallskjeder som inneholder en rekke radioaktive nuklider. For eksempel vil henfall av 238U gi opphav til 14 nye radionuklider (datternuklider) før kjeden ender opp i den stabile bly-isotopen 206Pb.
For geologisk materiale som er eldre enn noen millioner år vil det være såkalt nukleær likevekt i denne kjeden. Det innebærer at henfallsraten for hver enkelt av disse kjedemedlemmene vil være lik henfallsraten til mornukliden 238U, selv om mange av dem er svært kortlivete. Alle bidrar dermed til bakgrunnsstrålingen. De viktigste datternuklidene kan likevel sies å være isotoper av grunnstoffene radium (226Ra, 228Ra) og radon (220Rn, 222Rn).
Til sammen bidrar stråling fra grunnen til en stråledose på rundt 0,48 mSv/år.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.