Reaktor 4
Den skadde Reaktor 4 før byggingen av sarkofagen som beskytter mot radioaktive utslipp.
Av /iaea.org.
Lisens: CC BY SA 2.0
Reaktor 4 dagen etter eksplosjonen
Helikopterbilde av Reaktor 4, tatt dagen etter ulykken 26. april 1986.
Bildet er fra den historiske bildesamlingen om Tsjernobyl-ulykken til the Ukrainian Society for Friendship and Cultural Relations with Foreign Countries (USFCRFC).

Tsjernobyl er et nedlagt kjernekraftverk i Ukraina. Kraftverket er mest kjent for Tsjernobyl-ulykken som regnes for å være den alvorligste kjernekraftulykke i verden.

Faktaboks

Også kjent som

ukrainsk Tsjornobil

engelsk transkripsjon Chernobyl

Kraftverket ligger nær byen Pripyat, 110 kilometer nord for Kiev. Avstanden til grensen mot Belarus er bare 16 kilometer. Tsjernobyl var Ukrainas første kjernekraftverk og var utstyrt med fire kjernereaktorer av typen RBMK, som er en vannkjølt og grafittmoderert reaktor. I tillegg var det igangsatt arbeid med å bygge reaktor 5 og 6, men dette arbeidet ble stanset etter ulykken.

Reaktorenheter

Reaktor Ytelse I drift Stengt
1 740 MWe 1977 1996
2 925 MWe 1978 1991
3 925 MWe 1981 2000
4 925 MWe 1983 1986

Alle reaktorene hadde en termisk ytelse på 3200 MWt, som gir en elvirkningsgrad på 29 prosent for reaktorenhet 2–4, men bare 23 prosent for enhet 1. Ut fra foreliggende driftsstatistikk kan kapasitetsfaktoren i reaktorenes levetid beregnes til rundt 64 prosent, men verdien kan være lavere da statistikken er mangelfull. Før ulykken bidro kraftverket med omtrent ti prosent av Ukrainas produksjon av elektrisk energi.

Ulykken

I 1986 kom enhet 4 ut av kontroll, noe som førte til brann og totalhavari av reaktoren. Hendelsen ble klassifisert til nivå 7 på INES-skalaen. I 1991 ble også enhet 2 stengt ned etter at det oppsto en brann i reaktoren. I ettertid har det kommet fram at også enhet 1, i 1982, ble utsatt for en ulykke i form av en delvis kjernefysisk nedsmelting. Disse skadene var imidlertid begrenset slik at reaktoren kunne settes i drift igjen etter noen måneder.

Reaktorer av typen RBMK tilfredsstiller ikke dagens krav til kjernekraftsikkerhet. De har en innebygd tilbøyelighet til å komme ut av kontroll (se voidkoeffisient), og mangler en sikkerhetsinneslutning som kan hindre spredning av radioaktivt materiale. Dessuten vil bruk av grafitt som moderator representere en brannfare. Fundamentale mangler ved sikkerheten førte til et internasjonalt press for å stenge hele kraftverket. Enhet 1 ble stengt i 1997 og enhet 3 i 2000.

Dekommisjonering

Sarkofagen til Reaktor 4
Minnesmerke og «sarkofagen» som beskytter mot radioaktiv stråling fra Reaktor 4

De fire RBMK-reaktorene, samt to reaktorer som var nesten fullført, er nå dekommisjonert. Etter ulykken i 1986 ble en midlertidig overbygning, kalt sarkofag, i all hast ført opp for å skjerme reaktor 4 fra omgivelsene. Restene av denne reaktoren vil fortsatt være radioaktive i mange år framover. I 2007 ble det bestemt å føre opp en mer permanent sarkofag. Dette er en buet stålkonstruksjon som strekker seg over en lengde på 257 meter og er 110 meter høy. Den ble bygd rett ved siden av reaktoren, og i november 2016 ble den trukket på plass slik at den nå innhyller den ødelagte reaktoren samt den midlertidig oppførte overbygningen. Kostnadene for sarkofagen er beregnet til å utgjøre rundt 1,5 milliarder euro.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg