Norges forskningsråd

Norges Forskningsråd har hovedkontor på Lysaker. Ved starten av 2021 hadde Norges Forskningsråd 450 ansatte fordelt på 441 årsverk.

Forskningsrådets hovedkontor på Lysaker
Forskningsrådet.

Artikkelstart

Norges forskningsråd er et statlig forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Forskningsrådet finansierer forskning og utvikling (FoU) ved universiteter, høyskoler, institutter, næringsliv og offentlig sektor. Med et årlig budsjett på ti milliarder kroner, bevilget over statsbudsjettet, spiller Forskningsrådets tildelinger og retningslinjer en nasjonal strategisk rolle innen forskning og innovasjon.

Forskningsrådets tildelinger skjer etter søknad som vurderes på basis av kriterier om vitenskapelig kvalitet, samfunnsmessig relevans samt vurdering av gjennomføringsevne. Normalt vil det stilles krav om egenfinansiering fra søkerne. En viktig del av oppgaven er å forvalte Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon samt annet internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet finansierer de prestisjetunge senterordningene Senter for fremragende forskning, Senter for forskningsdrevet innovasjon og Forskningssentre for miljøvennlig energi. Det finansierer også en lang rekke forskningsinstitutter og administrerer den omfattende skatteinsentivordningen SkatteFUNN.

Forskningsrådet skal også gi myndighetene råd som grunnlag for utforming av forskningspolitikken og er sentral i å fastsette satsingsområder for norsk forskning.

Forskningsrådet har også oppgaver knyttet til evaluering og annen kvalitetssikring av forskning ved norske institusjoner.

Økonomisk omfang og betydning

Forskningsrådets budsjett er på rundt ti milliarder kroner. Dette utgjør om lag elleve prosent av den samlede finansieringen av forskning og utvikling (FoU) i Norge. Ser vi kun på den statlige forskningsfinansieringen, går en fjerdedel av denne gjennom Forskningsrådet. Dette gjør Norges forskningsråd til den nest største statlige finansieringskilden av forskning. Staten kanaliserer sin største andel på litt under 40 prosent via grunnfinansieringen av universiteter og høyskoler.

Forskningsrådet mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra flere departementer. Kunnskapsdepartementet står for det vesentligste bidraget. Nærings- og fiskeridepartementet er den nest største finansieringskilden. Forskningsrådet mottar også betydelige midler fra Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Organisasjon

Administrerende direktør fra 2021 - Mari Sundli Tveit
Mari Sundli Tveit
Av /Forskningsrådet .

Forskningsrådet er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, forvaltningsmessig underlagt Kunnskapsdepartementet. Vedtektene er bestemt i en egen forskrift om Forskningsrådet.

Hvert fjerde år oppnevner Kongen i statsråd et styre, som har det overordnede ansvaret for Forskningsrådets virksomhet, herunder at den skjer i henhold til fastsatte økonomiske og politiske rammer. Styret består av elleve medlemmer. Styret ansetter administrerende direktør og fastsetter retningslinjer for godtgjøring til ledende ansatte.

Administrerende direktør ansettes for en periode på seks år, med adgang til forlengelse én gang. Administrerende direktør har ansvaret for at administrasjonen iverksetter styrets vedtak. Administrerende direktør er fra 2021 Mari Sundli Tveit. Hun tok over etter John-Arne Røttingen.

Forskningsrådets virksomhet er delt inn i syv områder:

  • Næringsutvikling og nyskaping
  • Virksomhetsstyring og teknologi
  • Samfunnsutvikling og digitalisering
  • Bærekraft og grønt skifte
  • Internasjonalisering og forskningssystemet
  • Kommunikasjon og brukeropplevelser
  • Analyse og porteføljestyring

I tillegg kommer en stabsenhet. Hvert av de syv områdene samt stabsenheten ledes av en direktør, som sammen med administrerende direktør utgjør hovedledelsen.

Søknadsprosess – porteføljestyrer

Forskningsrådets kjernevirksomhet er å dele ut midler til forskningsprosjekter etter søknad. Forskningsorganisasjoner, næringsliv og offentlig sektor kan søke om midler. Privatpersoner har ikke anledning.

Det vanlige er at Forskningsrådet kunngjør eller lyser ut midler som det kan søkes på innen en bestemt tidsfrist. Utlysningene kan gjelde ulike typer tiltak, som forskerprosjekt, kompetanse- og samarbeidsprosjekt, innovasjonsprosjekt i næringslivet, kommersialiseringsprosjekt, forskningssenter, forskningsinfrastruktur eller koordinerings- og støtteaktivitet. Videre kan utlysningene være tematiske.

Forskningsrådet vurderer først om de formelle kravene til søknadene er oppfylt. Deretter finner Rådet eksperter fra utlandet som vurderer den faglige kvaliteten. Ekspertene utgjør et panel på 5–6 personer. Disse vurderer søknadene etter kriteriene «Excellence», «Impact» og «Implementation».

  • «Excellence» dreier seg om potensialet til å bringe forskningsfronten fremover.
  • «Impact» gjelder positive kortsiktige og langsiktige virkninger av forskningsresultatene for samfunnet.
  • «Implementation» knytter seg til prosjektleders kvalifikasjoner og prosjektteamets kompetanse og gjennomføringsevne som sådan.

Når panelet har gitt en samlet vurdering av søknadene, vurderer Forskningsrådet om prosjektet samsvarer med prioriteringer satt av regjeringen og Forskningsrådets styrer. Til slutt får Forskningsrådets porteføljestyrer innstillingslister med oversikt over alle prosjekter og karakterer. Porteføljestyrene avgjør hvilke søknader som blir innvilget.

Forskningsrådet har 16 porteføljestyrer. Hvert porteføljestyre er knyttet opp mot et bredt faglig eller tematisk område og består av 10–12 medlemmer. Porteføljestyrene fordeler midler i tråd med rammer gitt av Forskningsrådets hovedstyre. Foruten å avgjøre tildeling av midler, skal porteføljestyrene også gi strategiske og faglige råd til administrerende direktør om deres respektive ansvarsområder.

Som ledd i kvalitetssikringen foretar Forskningsrådet jevnlige evalueringer av sine ulike programmer og tiltak.

Grunnfinansiering av forskningsinstitutter

Norges forskningsråd har ansvaret for den statlige basisfinansieringen av rundt 50 forskningsinstitutter.

Finansiering av senterordninger

Siden begynnelsen av 2000-tallet har Forskningsrådet fått ansvaret for å finansiere tre senterordninger, som har til oppgave å bygge opp sterke norske forskningsmiljøer på utvalgte felt over lengre tid. Den økonomiske støtten til tildelte sentre er omfattende, noe som gjør ordningene attraktive. Sentrene tildeles etter søknad på basis av konkurranse med grundige vurderinger av internasjonale og nasjonale fagpaneler. De tre senterordningene er:

  • Senter for fremragende forskning (SFF), som primært retter seg mot hele spekteret innen grunnforskning.
  • Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) med hovedfokus på næringslivets behov.
  • Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

SkatteFUNN

Sammen med Skatteetaten administrerer Norges forskningsråd et skatteinsentiv som skal fremme forskning og utvikling i bedriftene. Gjennom dette insentivet, som kalles SkatteFUNN, kan bedrifter få 19 prosent av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret. Bedrifter som ikke er i skatteposisjon, får støtten i form av tilskudd. SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning som innebærer at søkerne mottar støtte dersom de oppfyller fastsatte kriterier. Den samlede skattesubsidien gjennom SkatteFUNN beløper seg til rundt fire milliarder kroner, og er det desidert mest økonomisk omfattende statlige virkemiddelet for å fremme forskning og innovasjon i næringslivet.

EUs rammeprogrammer

Forskningsrådet har hovedansvaret for å forvalte Norges deltagelse i EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon. Rammeprogrammet for 2021–2027 heter «Horisont Europa», og er verdens største internasjonale samarbeidsprogram innen forskning og innovasjon. Norge betaler i overkant av tre milliarder kroner årlig i kontingent for deltagelse i Horisont Europa.

Annet internasjonalt samarbeid

Foruten EUs rammeprogrammer for forskning og innovasjon forvalter Forskningsrådet norsk deltagelse i ulike internasjonale forskningsorganisasjoner samt prosjekter knyttet til avtaler om forskningssamarbeid mellom Norge og andre land utenfor EØS, som Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika og USA.

Historie

Norges forskningsråd ble opprettet 1. januar 1993 gjennom en sammenslåing av fem forskningsråd, her presentert i rekkefølgen de ble etablert:

  • Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF), som ble opprettet i 1946 med forskning for og i industrien som hovedfokus.
  • Norges almenvitenskapelige forskningsråd (NAVF), som ble etablert i 1949 for å fremme forskning ved universiteter og høyskoler.
  • Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd, som også kom til i 1949.
  • Norges fiskeriforskningsråd (NFFR), som ble etablert i 1972.
  • Norges råd for anvendt samfunnsforskning (NORAS), som ble opprettet i 1987.

Det økende antallet forskningsråd gjorde at flere mente den statlige forskningsfinansieringen var i ferd med å bli uforholdsmessig oppsplittet med økte samordningsproblemer og svekket forskningskraft som resultat. På basis av stortingsmeldingen om forskning i 1989 ble det nedsatt et offentlig utvalg (Grøholt-utvalget) som i 1991 kom med innstillingen Organisering for helhet og mangfold i norsk forskning.

På basis av denne innstillingen besluttet regjeringen og Stortinget i 1992 at de eksisterende rådene skulle slås sammen til Norges forskningsråd, men på en slik måte at man fikk forholdsvis selvstendige underdivisjoner (områder) med egne styrer. På den måten håpet man å få til bedre samordning samtidig som de ulike forskningssektorenes særegne behov ble ivaretatt.

Fra 1993 til 2018 hadde man en hovedmodell med et såkalt hovedstyre for hele Forskningsrådet samt egne styrer for de enkelte områdene eller divisjonene. Denne organiseringen skapte tidvis spenninger og uklarhet om ansvarsforholdet mellom toppledelsen og divisjonene, ikke minst når det gjaldt grenseoppgangen mellom hovedstyret og de enkelte område- eller divisjonsstyrene.

I 2018 ble områdestyrene lagt ned sammen med de mange programstyrene. I stedet ble det opprettet porteføljestyrer, jamfør omtalen ovenfor.

Administrerende direktører

Styreledere

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Brandt, Thomas med flere (2019). Avhengig av forskning – De norske forskningsrådenes historie. Fagbokforlaget.

Kommentarer (2)

skrev Kari Morthensen

Norges forskningsråd er omorganisert siden artikkelen deres ble publisert. Første avsnitt bør nå lyde:Norges forskningsråd, sentralt råd for planlegging, initiering, samordning og finansiering av norsk forskning, forvaltningsmessig tilknyttet Kunnskapsdepartementet.Forskningsrådet er inndelt i fem divisjoner: Vitenskap; Innovasjon; Samfunn og helse; Energi, ressurser og miljø; og Administrasjon. Vitenskapsdivisjonen har et strategisk ansvar for universitets-, høgskole- og instituttsektoren. Divisjon for innovasjon er en sentral strategisk og operativ aktør for å realisere Regjeringens plan for innovasjonspolitikk. Divisjon for samfunn og helse skal fremme forskning og innovasjon for å møte samfunnsutfordringer - globalt og nasjonalt – knyttet til helse, velferd, utdanning og samfunnsorganisering. Divisjon for energi, ressurser og miljø har ansvaret for forskning og innovasjon rettet mot nasjonale og globale utfordringer knyttet til energi, petroleum, klima, polarspørsmål, miljø og marine ressurser.Forskningsrådet skal ha et strategisk ansvar for de frittstående forskningsinstituttene (instituttsektoren). Forskningsrådet ledes av et hovedstyre oppnevnt av regjeringen."Siste avsnitt er ok, bortsett fra at forkortelsen NFR ikke skal brukes. Tekstene er hentet fra Forskningsrådets nettsider og oversatt fra nynorsk.

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei,Takk for endringsforslag, jeg har nå oppdatert artikkelen. Dersom du har flere forslag kan du legge dem direkte inn i teksten ved å klikke på "Funnet en feil? Foreslå endringer".Med vennlig hilsenMarte Ericsson RysteRedaktør

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg