Ioniserende stråling, stråling som fører til at det dannes ioner når strålingen passerer gjennom materie.

Ioniserende stråling skilles fra ikke-ioniserende stråling ved at den har mye høyere energi. Den kan bestå av både elektromagnetisk stråling og partikkelstråling.

Ioniserende stråling kan bestå av partikler, for eksempel alfapartikler eller elektroner, med svært høy energi. Slik stråling oppstår blant annet via radioaktive materialer.

Elektromagnetisk stråling vil også kunne være ioniserende, spesielt gammastråling og røntgenstråling, som ligger i den øvre delen av energispekteret til elektromagnetisk stråling.

Det skilles også mellom direkte og indirekte ioniserende stråling.

  • Stråling av ladede partikler, som elektroner, protoner og alfapartikler, vil etterlate seg et spor av ioner når de går gjennom et stoff. Stråling av slike partikler kalles derfor direkte ioniserende.
  • Gammastråling og stråling av nøytroner og andre nøytrale partikler som ved absorpsjon helt eller delvis overfører sin energi til ladede partikler, kalles indirekte ioniserende.

Ioniserende stråling benyttes i stor utstrekning, særlig industrielt, ved sterilisering av medisinsk utstyr som ikke tåler varme. Strålingen benyttes også innenfor medisin, blant annet for behandling av kreft. Den ioniserende strålingen har en svært ødeleggende effekt på celler i kroppen, og derfor brukes strålebehandling til å ødelegge kreftsvulster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.