Ioniserende stråling, stråling som fører til at det dannes ioner når den passerer gjennom materie. Ioniserende stråling skilles fra ikke-ioniserende stråling ved at den har mye høyere energi, og kan bestå av både elektromagnetisk stråling og partikkelstråling.

Ioniserende stråling kan bestå av partikler, slik som alfapartikler eller elektroner, med svært høy energi. Slik stråling oppstår blant annet via radioaktive materialer. Elektromagnetisk stråling vil også kunne være ioniserende, spesielt gammastråling og røntgenstråling som ligger i den øvre delen av energispekteret til det elektromagnetisk stråling. 

Det skilles også mellom direkte og indirekte ioniserende stråling. Stråling av ladede partikler, f.eks. elektroner, protoner og alfapartikler vil når de går gjennom et stoff, etterlate seg et spor av ioner. Stråling av slike partikler kalles derfor direkte ioniserende. Gammastråling og stråling av nøytroner og andre nøytrale partikler som ved absorpsjon helt eller delvis overfører sin energi til ladede partikler, kalles indirekte ioniserende.

Ioniserende stråling benyttes i stor utstrekning, særlig industrielt, ved sterilisering av medisinsk utstyr som ikke tåler varme. Strålingen benyttes også innenfor medisin, blant annet for behandling av kreft. Den ioniserende strålingen har en svært ødeleggende effekt på celler i kroppen, hvilket brukes til å ødelegge kreftsvulster.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.