Granat, en gruppe silikatmineraler som krystalliserer kubisk. De opptrer ofte i vakre krystaller, i form av (granatoedere) med 12 flater eller ikositetraedere med 24 flater, eller en kombinasjon av disse krystallformer.

Granater som har sterke, vakre farger og høy glans og kan da slipes og benyttes som smykkestener. Ellers anvendes granat som slipemiddel på grunn av sin betydelige hardhet – mineralogi, 6½–7½. Produksjon av granat for dette formål fant tidligere sted ved Kongsberg.

Alle granater har den samme kjemiske summeformel X3Y2(SiO4)3, hvor X står for toverdige grunnstoffer som kalsium, magnesium, mangan og jern, mens Y står for treverdige grunnstoffer, vesentlig aluminium, jern og krom. Granatene kan deles inn i to hovedgrupper eller blandingsserier, med stor grad av blandbarhet innen hver serie (se tabell).

Av varieteter kan nevnes hessonitt, som er en jernrik grossular, og melanitt, som er en titanholdig andraditt. Demantoid og topazolitt er edle, grønnliggule varieteter av andraditt. Hydrogrossular er krystallkjemisk meget interessant, idet én SiO4-gruppe her kan være erstattet av fire hydroksylgrupper, slik at den kjemiske formel blir

Ca3Al2(SiO4)3−x(OH)4x.

Pyrop finnes i bergarter dannet ved høye trykk, f.eks. i eklogitter og peridotitter fra Vestlandet. Almandin er meget utbredt i regionalmetamorfe bergarter som gneiser, glimmerskifere og amfibolitter. Spessartin-rike granater forekommer særlig på granittpegmatittganger og i enkelte skarnforekomster. Grossular og andraditt er typiske for kontaktforekomster og skarn, for eksempel i Oslofeltet og ved Arendal.

Pyralspitt-serien
Pyrop Mg3Al2(SiO4)3
Almandin Fe3Al2(SiO4)3
Spessartin Mn3Al2(SiO4)3
Ugranditt-serien
Uvarovitt Ca3Cr2(SiO4)3
Grossular Ca3Al2(SiO4)3
Andraditt Ca3Fe2(SiO4)3

Se også egne artikler om de enkelte granattyper

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.