brigg

Brigg

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Brigg er et tomastet, mellomstort seilskip med rær på begge master. Stormasten har også gaffelseil, såkalt briggseil. Briggen hadde sin glansperiode på 1800-tallet, og ble bygget fra Middelhavet i sør til Nordsjøen og Østersjøen i nord. De største ble opp mot 1000 tonn.

Varianter av samme båttype

Brigantinen oppstod i Middelhavet og var rigget med skværseil på forrmasta slik som briggen, men hadde bare sneiseil på stormasta. Stormasta var sett sammen av stormast og stortoppstang. Brigantinen var en forenkling av briggriggen, slik fullriggerne ofte ble rigget om til barker ble noen brigger rigget om til brigantiner.

Hermaphrodit brigg var et fartøy med skværseil på formasta og sneiseil på stormasta, men den førte også skværseil på stortoppstangen. Formasta var oftest delt i 3 deler, men på hermaphroditt briggen var stormasta delt i to deler; stormast og stortoppstang, til forskjell fra briggen hadde tre delt mastrer på både på for og stormast.

Snaubrigg var lik briggen, men med en ekstra mast rett aktenom stormast. Denne ekstramasten gjorde at snaubriggen kunne føre et større briggseil/mesan på denne masten. Da kunne gaffelen komme høyere opp uten å bli hindret av rærne.

Fartøytypens egenskaper

Gaffelseil eller briggseil som det også var benevnt, var et viktig seil i forhold til manøvrering da dette kunne med taljer hales mot lo side og være med å svinge fartøyet rundt i vendinger. Seilet måtte kanskje gies opp, det vil sei taes inn når en skulle vende under, med vinden. På en slik måte kunne en lett balangsere fartøyet ved hjelp av forseil og dette gaffelseilet

Desse fartøyene var lettere å seile enn fullriggeren og ble derfor mer brukt på kysten, men også mye oversjøisk. Ser en i loslistene så er det mest slupper, deretter brigger, som blir loset inn fra havet. Briggen og brigantiner krov ikke så mye mannskap som fullriggeren og seilføringen ga en balanse i skipet som gjorde at det var lettere kunne takle uventede vinddreininger noe som var vanlig langs kysten og mellom øyer og i fjorder. Ved å brase toppene, det vil si svinge aller rærne på masten rundt, kunne en brigg raskt sakke farten og slå bakk, og med bakk rigg kunne den seile baklengs vekk fra en fare.

Ned elver eller trange farvann kunne den lett ligge og manøvrere med seilene og drifte sidelengs med strømmen mens den justerte riggen slik at den kunne seile framover eller akterover etter behov. En kunne tørne skipet ved å hale eller sette forseil og gaffelseilet sammen med brasingen. Mannskapet kunne bestå av 10 til 20 mann og mer som orlogsfartøy.

Brigg som orlogsfartøy

Briggen var og anvendelig som krigsfartøy da den lett kunne manøvreres i posisjon for beskytning og med sitt lettere skrog hadde den større mulighet for å komme seg unna i svakere vinder. Noen av briggene som var brukt som orlogsfartøy hadde et skrog med høyt bunnreis. Dette gjorde at de bautet seg raskere mot vinden enn de større og tyngre fartøyene, noe som også ga mulighet for å unnslippe dersom overmakten ble for stor. En annen fordel var at den lettere kunne seile seg opp i lo under angrep og skjule seg i røyken fra kanonilden.

Briggene var ofte treningsfartøy for rekrutter og i krig ble gamle brigger noen ganger brukt som branders, altså fartøy som var utrustet med dregger i riggen og fullastet med høy og brennbart materiale, samt krutt. Ved å seile dem inn i en flåte eller skip som lå til ankers så henge de seg fast i det andre fartøyene mens mannskapet rodde vekk. Når fartøy tok fyr var det ikke mye en kunne gjøre og "slaget var tapt".

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg