silo

Av .

Artikkelstart

Silo er lagringsrom for tørt massegods, som korn, mel, kull, koks, malm, salt, sement med mer. Siloen er ofte oppdelt i en rekke beholdere (celler, lommer) med sirkulært, fire-, seks- eller åttekantet tverrsnitt. Fyllingen foregår på toppen. Bunnen er skrått stilt mot en tappeåpning dekket med luke, som gjør det mulig å tappe innholdet direkte til vogn eller skip. For store siloer kreves godt maskinelt utstyr som letter lasting og lossing og fordeling til lommene. Det er også viktig at de har en gunstig beliggenhet med hensyn til godstransport.

Faktaboks

Uttale
sˈilo
Etymologi
av gresk ‘underjordisk kornkammer’

I landbruket er silo i første rekke konserverings- og lagringsplass for silofôr. Siloer brukes også til å lagre kraftfôr og kunstgjødsel. Se også kornsilo.

Siloforgiftning

Siloforgiftning kan opptre når personer går ned i fôrsiloer som ikke har noen form for utluftning. I bunnen av siloen kan nitrogenoksider (NO x) hope seg opp i høye konsentrasjoner, og forårsake alvorlig åndenød. I verste fall kan man pådra seg lungeødem som kan føre til døden 12–48 timer etter at en har pustet inn gassen. Det har skjedd flere dødsfall på grunn av siloforgiftning i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg