Silo, lagringsrom for tørt massegods, som korn, mel, kull, koks, malm, salt, sement m.m. Siloen er ofte oppdelt i en rekke beholdere (celler, lommer) med sirkulært, fire-, seks- eller åttekantet tverrsnitt. Fyllingen foregår på toppen, ofte i forbindelse med spesielle losseapparater for skip. Bunnen er skrått stilt mot en tappeåpning dekket med luke, som muliggjør direkte tapping til vogn eller skip. For store siloer kreves godt maskinelt utstyr som letter lossing og fordeling til lommene, gunstig beliggenhet i forhold til omgivelsene og gode kommunikasjoner for betjening.

I landbruket er silo i første rekke konserverings- og lagringsplass for silofôr; silo brukes også som lagringsplass for kraftfôr og kunstgjødsel. Se også kornsilo.

Siloforgiftninger kan opptre når personer går ned i fôrsiloer som ikke har noen form for utluftning. I bunnen av siloen kan nitrogenoksider (NOx) hope seg opp i høye konsentrasjoner, og forårsake alvorlig åndenød (av og til lungeødem som kan føre til døden 12–48 timer etter at personen har pustet inn gassen). En kjenner i Norge til flere dødsfall på grunn av siloforgiftning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.