Johan Reinholdt

Prekestolen i Stange kirke er rikt dekorert med billedfelt og ornamentikk og var ferdig i 1630. På hver side av døren, ved oppgangen til prekestolen, står skulpturale fremstillinger av Adam og Eva i helfigur. På sidene er det relieffer med scener fra Jesu liv, korsfestelse og oppstandelse. Prekestolen har sengotiske trekk, som kommer særlig frem i korsfestelses-scenen. Fremstillingen er inspirert av et nederlandsk kistebrev fra cirka 1500. Mye av ornamentikken, slik som fruktknipper og masker, er preget av renessansen. I rankeslyngene ses den sirlige bruskbarokken til Reinholdt.

Det er også sannsynlig at Reinholdt laget altertavlen i Stange kirke, ferdig i 1652. Den har rike forgylte utskjæringer med bruskbarokk, vinranker og drueklaser. Midtfeltet nederst viser korsfestelsen. Mellom to søyler står på hver side Aron og Moses. Det øvre feltet viser himmelfarten. Altertavlen krones av Den oppstandne Kristus. Fordelt rundt på de to sidene av altertavlen ses de tolv apostlene. Figurene, som alle er skåret i bjerk, er høye og slanke. Resten av altertavlen er i furu og gran. Tavlen ble malt om i 1784. Mesteparten av dekor og figurer er nå forgylt mens hovedfeltene har dempete farger.

Den forgylte altertavlen fra 1633 i Ullensaker kirke på Romerike er et annet hovedverk av Reinholdt. Midten av det store feltet nederst på altertavlen er et relieff av nattverden. Motivet er tatt direkte fra et kobberstikk utført av Anton Wierix etter Maerten de Vos. På hver side står det korintiske søyler som nederst er dekorert med englehoder. Det store feltet har rikt utskårne vinger og små skulpturer av Jesus og Moses. Relieffet med korsfestelsen i det øvre feltet på altertavlen har likhetstrekk med tilsvarende relieff på prekestolen i Stange kirke. Mellom de to feltene er det en frise med englehode og fruktmotiver. Aller øverst står den oppstandne Kristus. De fire evangelistene ses på hver side av det øvre feltet. Altertavlen har trekk både fra renessanse og barokk.

I 1630 laget Reinholdt epitafiet i Romedal kirke, over sogneprest Christen Staphensen Bang og hustru. I midten er maleriet av presten og fruen, flankert av to søyler På hver side ses to vertikale billedfelt med scener fra Det gamle og Det nye testamentet. Epitafiet har rikelig med utskjæringer og krones av et malt trekantet felt med utskårne figurer på toppen. Sognepresten var en ivrig tilhenger av å bruke billedkunst i kirkene og har sannsynligvis selv bestemt innholdet. Reinholdts sikre og personlige stil kommer tydelig fram i den kunstneriske utformingen.

• bilthugger
• Akershus festning
• bruskbarokk
• Norsk kunsthistorie