Ingeborg Refling Hagen

Aschehoug. begrenset

Ingeborg Refling Hagen, født på Tangen, Hedmark, norsk forfatter. Hun debuterte 1920 med en samling fortellinger Naar elv skifter leie, med motiver fra det gamle Hedmark. Sterkt hjemstavnsbundet i naturskildring, motiver og språktone er hennes omfangsrike forfatterskap, som skifter mellom realisme og en lyrisk, religiøst preget romantikk, hvor sterke innslag av myter, sagn og eventyr gjør seg gjeldende. Utgav Svartsnær (1921), Loke saar havre (1922), Ugild (1923), Valvarsel (1924), Glaam (1925), Marihand (1926), Brudgommen (1927), Fostersverdet (1928), Tidehvervsklokken (1929), I skreddertimen (1930), Har du hørt det? (1931), Livets dans (1936), trilogien Tre døgn på storskogen (Kjørekaren, 1937, Sognebudet, 1938, Den nye læreren, 1939).

Sitt gjennombrudd som lyriker fikk Hagen med Jeg vil hem att (1932), fulgt av diktsamlingen Lørdagskveld (1933), Jeg har møtt en engel (1934), Hvor kom vi fra? (1935), Annendagsfesten (1938), Elva flyt så stille under Bakkelandet (1954), Kongen farer forbi Tangen (1956). Selvbiografisk er serien Livsfrisen (Vi må greie oss selv, 1948, Jeg vil lete og banke, 1949, Den første morgentimen, 1950, Jeg så det, 1953, Spekulanter, 1975 og Min venn, jeg drømte det jo bare, 1977) og samlingen Eventyr og historier I–IV (1967–70). Utenfor balkongen (1936) er en reiseskildring fra Italia; diktsamlingen Livet svikter ikke livet (1960), Jeg foretrekker lyset (1962). 1958 kom Wergelandsboken Inatt red'n Henrik forbi, og i 1966 Ellisiv og Harald Hardråde.

Barnebøker er Himmerikes hellesten (1935), Også vi når det blir krevet (1967) og Ga du alt (1969). Jesabels latter kom 1973, Når du går til kvinnen så glem ikke pisken i 1975. I flere bøker har I. R. Hagen utnyttet selvbiografisk stoff: De unge (1979), Gnister i mørket (1980) og Løftet må holdes (1981). Et utvalg fra hennes mange samlinger med dikt kom i 1985 med tittelen Livet svikter ikke livet.

Gjennom Suttung-bevegelsen arbeidet hun aktivt for å gi barn og ungdom del i litteraturen, og det er særlig Wergeland og Kinck som her har vært sentrale, bl.a. ved at dramatiske arbeider av disse forfattere er blitt fremført på Suttungteatret. Hagen publiserte i tillegg til sine mange bøker på vanlig forlag mer privat et utall bøker og skrifter (dikt, essayer, studier, o.l.) i tilknytning til Suttung-bevegelsens arbeid. Hun ble tildelt Norsk kulturråds ærespris i 1975, Statens kunstnerlønn fra 1936.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. oktober 2012 skrev Karen Høie

Bare en tilleggsopplysning til anbefalt litteratur: en artikkel av Svein Gundersen, eget opptrykk utgitt i forbindelsen med sommerutsutillingen på Aulestad i 2001:



Ingeborg Refling Hagen

en dikter - et århundre

en biografisk skisse av Svein Gundersen



eget opptrykk

Aulestad 2001



Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.