nasjonale prøver

Prøvene gjennomføres på grunnskolens 5., 8. og 9. klassetrinn. Prøvene er laget med utgangspunkt i det elevene skal ha lært i henhold til kompetansemålene i læreplanen. Det er de samme prøvene som gis på alle skoler i hele landet, og testingen foregår tidlig i skoleåret.

• 5. klasse: lesing, regning og engelsk
• 8. klasse: lesing, regning og engelsk
• 9. klasse: lesing og regning

Elevene i 8. og 9. klasse får de samme prøvene, slik at skolene kan sammenligne resultatene på trinnene. Prøvene i engelsk varer i 60 minutter, mens prøvene i lesing og regning varer i 90 minutter. Prøvene gjennomføres elektronisk og består av både flervalgsoppgaver og åpne spørsmål. Ingen hjelpemidler er tillatt.

Prøvene er obligatoriske, men elever som har rett til spesialundervisning eller tilrettelagt norskundervisning kan få fritak. Det er også en del elever som av ulike grunner ikke deltar i testen. Det framgår av Utdanningsdirektoratets årlige rapporter at andelen elever som ikke deltar i de nasjonale prøvene har økt betydelig over tid, og at det er store forskjeller mellom skoler, kommuner og fylker.

Prøvene skal først og fremst teste de grunnleggende ferdighetene, og i hvilken grad elevene har nådd læreplanenes kompetansemål etter 4. og 7. trinn.

Det er Utdanningsdirektoratet som er faglig ansvarlig for de nasjonale prøvene. Oppgavene utvikles av forskjellige fagmiljøer; leseprøvene utvikles av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (UiO), regneprøvene av Matematikksenteret (NTNU), og engelskprøvene av Universitetet i Bergen.

Det var det regjeringsoppnevnte Kvalitetsutvalget (Søgnen-utvalget) som i sin i delinnstilling «Førsteklasses fra første klasse – om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen» (NOU: 2002: 10) foreslo innføring av nasjonale prøver.

Nasjonale prøver ble innført da Kristin Clemet (H) var Utdannings- og forskningsminister, men fikk bred støtte også fra andre partier. De ble videreført i en noe modifisert form av den påfølgende rød-grønne regjeringen som del av skolereformen Kunnskapsløftet.

I 2004 og 2005 ble nasjonale prøver gjennomført for første gang. Det ble betydelig offentlig kritikk av disse prøvene, og de ble derfor stilt i bero for å gjennomføre en evaluering. Denne evalueringen pekte på betydelige svakheter. Arbeid med forbedring ble satt i gang, og i 2007 startet prøvene opp i ny og forbedret form. Siden da har de blitt gjennomført hvert år. Data ble inntil 2021 lagt ut offentlig på nettjenesten Skoleporten. Lærerne, skoleledelsen og Utdanningsdirektoratet har tilgang til resultatene på elevnivå.

En åpenbar svakhet ved prøvene var at det ikke var mulig å si noe om utviklingen fra år til år ut fra en fast skala. Fra 2014 har Utdanningsdirektoratet derfor laget et nytt design som muliggjør såkalte trendmålinger, altså utvikling av resultatene over tid. Dette oppnås ved at en del oppgaver, såkalte ankeroppgaver, beholdes fra ett år til det neste, slik at nivået for disse kan sammenliknes direkte. Prøveresultatene omregnes til en fast skala, der det nasjonale snittet for det første året ble satt til 50, og spredningen, standardavviket, ble satt til 10. Dette er den samme type skala og metode som brukes for å angi resultatene fra de internasjonale studiene, som PISA, TIMSS og PIRLS. Fra 2014 startet denne prøveformen for de nasjonale prøvene i regning og engelsk. For leseprøven startet denne trendmålingen i 2016. Tidlig i 2024 ble det imidlertid avdekket at det er betydelige feil i disse beregningene.

Testing i skolen er et område der det er kontroverser og uenigheter både av faglig, pedagogisk og politisk karakter. Dette gjelder både for de nasjonale prøvene og de internasjonale testene, som for eksempel PISA, TIMSS og PIRLS.

Da nasjonale prøver ble innført, var det betydelig motstand, til dels også boikottaksjoner fra elevorganisasjoner, og også lærernes organisasjoner har fremmet betydelig kritikk.

Den største lærerorganisasjonen i Norge, Utdanningsforbundet, aksepterer myndighetenes behov for informasjon om skolenes måloppnåelse, men mener at dette i like stor grad kan oppnås ved en utvalgsundersøkelse, der man bare tester et representativt utvalg og ikke alle elever. Utdanningsforbundet kritiserer også at resultater på skolenivå gjøres åpent tilgjengelige, slik at skoler og kommuner kan rangeres.

Kritikere peker også på at offentliggjøring av skolenes resultater ofte fører til at skolene vektlegger de fagområder som er gjenstand for måling, slik at andre fag og andre ikke målbare sider ved skolens mandat kan komme i skyggen av testresultatene.

Det forskes på effektene de nasjonale prøvene har for skolens arbeid og prioriteringer og på elevenes arbeid og mentale helse. Et hundretalls masteroppgaver og PhD-avhandlinger omhandler ulike sider ved nasjonale prøver.

I en rapport fra et større forskningsprosjekt om «Bruk av elevresultater i norske skoler og kommuner», skriver Sølvi Mausethagen med flere i 2018: «De nasjonale prøvene ble i sin tid opprettet blant annet for å teste om elevene hadde nådd målene i læreplanen. [...] De nasjonale prøvene har nå blitt et mål i seg selv».

I en doktoravhandling om hvordan nasjonale prøver brukes i norske skoler, konkluderer Ann Elisabeth Gunnulfsen (2018) med at de nasjonale prøvene ikke har noen pedagogisk nytteverdi, og at de i liten grad knyttes til skolenes kvalitetsarbeid. Hun fant at «Arbeidet med resultater på nasjonale prøver fremstår som en slags 'symbolsk reaksjon' på myndighetenes forventning om at prøvene skal bidra til å øke kvaliteten i skolen.»

Høsten 2023 ble det avdekket at det var grunnleggende feil i Utdanningsdirektoratets beregninger av utviklingen over tid, altså trendmålingene som startet i 2014. Mens de offisielle tallene viser at resultatene har vært stabile over tid, viser nye beregninger at det til dels har vært store endringer. De relevante nettsidene til Utdanningsdirektoratet vil etter hvert bli oppdatert.

Etter omfattende kritikk og debatt nedsatte regjeringen Støre i april 2022 et offentlig utvalg for å vurdere endringer i prøver, verktøy og datakilder som brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling i norsk skole. Dette utvalget (Prøitz-utvalget) har i 2023 avlagt to rapporter. Den første var et kunnskapsgrunnlag, og i november 2023 kom hovedrapporten: «Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel» (NOU 2023: 27).

Her fremmes det forslag til omfattende endringer av den norske skolens arbeid med kvalitetssikring. Om nasjonale prøver konkluderes det slik: «Utvalget foreslår å avvikle dagens nasjonale prøver og utvikle nye læringsstøttende prøver. Utvalget foreslår at formålet med de nye prøvene skal være å gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter til bruk i det faglig-pedagogiske kvalitetsutviklingsarbeidet». Utvalgets forslag til endringer av kvalitetssystemet i norsk skole er sendt til en omfattende høringsrunde, der fristen er 20. februar 2024.

• Kunnskapsløftet
• Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for skolen (NKVS)
• Skoleporten

• Utdanningsdirektoratets tall og statistikkportal
• Regjeringen: Utvalg skal foreslå endringer i prøver og undersøkelser i skolen

• Markussen, Simen; Galligani Ræder, Henrik; Røgeberg, Ole; Raaum, Oddbjørn (2024): Skoleferdigheter i endring: Utviklingen over tid målt ved nasjonale prøver. Acta Didactica Norden, Vol. 18 Nr. 1.
• NOU 2023: 27: «Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel».
• Blömeke, Sigrid og Olsen, Rolf Vegar (2018): På vei mot et sammenhengende nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Acta Didactica Norge.
• Mausethagen, Sølvi; Prøitz, Tine S.; Skedsmo, Guri (2018): Elevresultater. Mellom kontroll og utvikling. Fagbokforlaget. ISBN: 9788245024326
• Gunnulfsen, Ann Elisabeth (2018): Micro Policy Making in Schools: Use of National Test Results in a Norwegian Context. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo