Statlig høyskole som ble opprettet i 1989 med den hensikt å ivareta samisk høyere utdanning og forskning. Høyskolen ble sammenslått med Nordisk samisk institutt i 2005.

Institusjonen er lokalisert til Guovdageaidnu (Kautokeino), og holder siden 2009 til i Forsknings- og utdanningssenteret Diehtosiida. Høyskolen er dermed samlokalisert med Samisk spesialpedagogisk tjeneste, Internasjonalt reindriftssenter, Samisk arkiv, og Gáldu Kompetansessenter for urfolks rettigheter.

Høyskolen ledes av styre, rektor, og en direktør som er ansvarlig for administrasjon og bibliotek. Under rektor er forsknings- og studiestyret, Senter for samisk i opplæringa, og tre fagavdelinger (dieđagoađit - "vitenskapsgammer"):

  • Avdeling for samfunnsvitenskap.
  • Avdeling for språkvitenskap.
  • Avdeling for duodji, nærings- og naturvitenskap (DEL)

Under avdeling for samfunnsvitenskap sorterer journaliststudier (bachelor og master), reindrift (bachelor), urfolkskunnskap og -filosofi, samisk historie, tradisjonskunnskap, og formidling av samisk samfunn og kultur. Sistnevnte er et norskspråklig kurs som er spesielt tilrettelagt for ofelaččat (se "studenter" under) men også åpent for andre.

Under språkvitenskap sorterer et vidt spekter av utdtanningstilbud rettet mot å sikre samiskspråklige utøvere av visse yrker, og generell opplæring i samisk språk inkl. introduksjonskurs i nordsamisk som kvalifiserer til opptak på øvrige emner. Utdanning i joik og annen samisk musikk er også lagt til denne avdelinga.

Under DEL (Duodji, ealáhus ja luonddudieđagoahti) sorterer bachelor og master i tradisjonelt samisk håndverk, lærerutdanning, førskolelærerutdanning, og praktisk-pedagogisk utdanning. 

Sámi allaskuvla er internasjonalt orientert, og tiltrekker seg studenter fra mange land, i all hovedsak de land som har delt Sápmi (det samiske området) mellom seg, det vil si Norge, Sverige, Finland og Russland. Studentorganisasjonen på kampus er Studentsamskipnaden i Indre Finnmark (Sis-Finmárkku studeanttaid ovttastus) som ble stiftet i 1995.

Sámi allaskuvla er av spesiell betydning for studenter av nordsamisk bakgrunn, da det er lokalisert til et nordsamiskspråklig samfunn og nordsamisk er undervisnings- og administrasjonsspråk.

Ansvar for høyere utdanning i sørsamisk og lulesamisk språk og kultur tilfalt Nord Universitet, da dette ble dannet i 2016 etter ei sammenslåing av bl.a. Høgskolen i Nord-Trøndelag (tidl. ansvar for sørsamisk) og Høgskolen i Bodø (tidl. ansvar for lulesamisk). Det finnes også sørsamisk voksenopplæring ved senteret Aajege på Røros, og noen tilbud for lulesamisk ved senteret Árran på Drag. Det er også omfattende studietilbud i samiske emner ved Norges arktiske universitet. De to andre tradisjonelle samiske språkene i Norge, pitesamisk og østsamisk, er det ingen utdanningsinstitusjon som har ansvar for.

Sámi allaskuvla er vertskap for Samiske veivisere (Sámi ofelaččat), et fast tiltak under Kommunal- og moderniseringsdepartementet som pågår siden 2004. Hvert år velges fire ungdommer fra ulike samiske områder i Norge ut på basis av utdanning og personlig egnethet, og får utdanning i formidling av samisk samfunn og kultur. Under utdanningsløpet sendes studentene rundt i Norge til skoler og andre arenaer hvor de sprer informasjon om samefolket og bygger ned myter og vrangforestillinger.

  • 1988-1996: Jan Henry Keskitalo.
  • 1996-2000: Asta Balto
  • 2000-2003: Kjell Kemi
  • 2003-2007: Mai Britt Utsi
  • 2007-2011: Steinar Pedersen
  • 2011-2015: Jelena Porsanger
  • 2015 - : Gunvor Guttorm
  • Keskitalo, J. H., Nystad, K. & T. Pettersen (red, 2009) Sámi oahapahus, Sámi dutkan, Sámi ásahus. Sámi allaskuvla 20 jagi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.