Da Canada ble en uavhengig forbundsstat i 1867, ble ansvaret for all utdanning lagt til provinsene. Denne ordningen ble opprettholdt i grunnloven av 1982. Landets 10 provinser og 3 territorier har sine egne lover og et utdanningsdepartement som fører faglig og pedagogisk tilsyn med skolene. Noen provinser har også et eget departement for høyere utdanning.

I 1967 ble rådet av undervisningsministre (Council of Ministers of Education, Canada, CMEC) opprettet, primært for å samle data og innlede forskning og spre informasjon av nasjonal interesse. Rådet for utdanningsstatistikk (Canadian Education Statistics Council) ble etablert i 1989. Det har styrket samarbeidet mellom provinsene og forbundsregjeringen. Samme år ble et nasjonalt evalueringsinstrument for skrive-, lese-, og matematikkferdigheter for grunnskolen (School Achievement Indicators Program) utarbeidet for å hjelpe provinsene i deres planlegging. Forbundsregjeringen bærer alle utgifter til indianernes og inuittenes utdanning i grunnskolen og videregående skole.

Selv om skolesystemet varierer noe fra provins til provins, er det store likheter i utdanningsløpet. Den obligatoriske skolen starter i 5- eller 6-årsalderen og varer til 13- eller 14-årsalderen. Deretter følger 3–5-årig videregående skole. Nesten alle elevene fortsetter i videregående skole. Videregående utdanning er ikke differensiert, dvs. at kurs i allmenne fag og yrkesrettede fag tilbys innenfor samme skole. Det samlede skoleløpet er 12 år i de fleste provinser. Undervisningsspråket er engelsk eller fransk. Ca. 6 % av elevene går på private skoler.

Høyere utdanning gis ved colleger og universiteter og ved høyere fagskoler. Ca. 60 % av de unge tar høyere utdanning. Det finnes over 275 høyere utdanningsinstitusjoner i landet, hvorav 75 har universitetsstatus. Det finnes over 200 colleges. De fleste universiteter er engelskspråklige.

Blant de største og mest kjente er University of Toronto, grunnlagt 1827, og McGill University i Montreal, grunnlagt 1967. Blant de store franskspråklige universitetene er Université Laval, Quebec, grunnlagt 1852, og Université de Montréal, grunnlagt 1878.

Selv om provinsene og territoriene er selvstyrte i utdanningsspørsmål, har det vært stor enighet om utdanningens innhold. I 1960- og 1970-årene var innhold og undervisningsmetoder gjenstand for reformer og eksperimenter. Elevsentrert læring, «learning by doing», åpen skole og åpen undervisning stod sentralt. I 1980- og 1990-årene har disse retningene vært gjenstand for kritikk, og nye reformer legger vekt på kjernepensum, etniske og likestillingsspørsmål. Statistisk finnes ikke analfabetisme, men funksjonell analfabetisme er et økende problem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.