Med sitt store landareal, sine enorme naturressurser og sin relativt fåtallige befolkning, baserte Canada inntil 1950-årene sin økonomi i stor utstrekning på primærnæringer som jordbruk og skogbruk i tillegg til bergverk. Senere har det foregått en sterk ekspansjon i industrien samtidig som mineralproduksjonen har økt sterkt, særlig utvinningen av petroleum. BNP per innb. var i 2003 29 700 USD. Servicesektoren har etter hvert blitt den dominerende del av økonomien med 2/3 av BNP og sysselsetter 2/3 av arbeidstakerne. Den inkluderer bl.a. en enorm offentlig sektor. Ellers er det bygd opp bankvirksomhet, forsikring, utdanningsinstitusjoner, transportvirksomhet og konsulenttjenester som alle bidrar med inntjening av utenlandsk valuta.

Canada hører til verdens største jordbruksland, og er en stor nettoeksportør av jordbruksprodukter. Jord- og skogbruk samt fiske og fangst står for 2 % av BNP (2002). Til sammen finnes rundt 280 000 gårdsbruk, og 3 % av yrkesbefolkningen er sysselsatt i denne sektoren. Dyrkingen av jordbruksproduktene foregår til dels i meget store sammenhengende arealer i monokultur og ofte på industrimessig måte med storinnsats av maskiner og sterk avhengighet av kunstgjødsel og kjemiske plantevernmidler. Økonologisk dyrking er likevel på fremmarsj. Ringvirkninger med foredling av jordbruksvarer gjør jordbruket totalt sett svært viktig for Canadas økonomi. 1,9 mill. er sysselsatt i jordbruksindustrien. Særlig viktig er kornproduksjonen, som er konsentrert til de tre prærieprovinsene. Hvete (hardhvete som er særlig egnet for pastaproduksjon) er det klart viktigste produktet. Viktigste planteprodukter ellers er høy (mest i Alberta og Ontario), bygg og havre (prærieprovinsene), vegetabilske oljer (prærieprovinsene), poteter, mais (sukkermais), grønnsaker, frukt og tobakk. Produksjon av rapsolje har etter hvert blitt særlig viktig. Epler er viktigste fruktsort. Canada er verdens største produsent av blåbær, mens andre frukter og bær som dyrkes er tranebær, jordbær, bringebær, bjørnebær og grapefrukt.

Husdyrholdet har hovedvekt på storfe, svin og fjærkre. Storfedrift er utbredt i alle provinser utenom Newfoundland, men mest i Alberta. Totalbestanden av kveg er på 13,5 mill. (2003) hvorav nær 40 % i Alberta. Imidlertid er melkeproduksjonen konsentrert til de folkerike provinsene Québec og Ontario (som til sammen har over 70 % av melkekuene). Den totale bestanden av svin er på 14,4 mill. (2003) konsentrert til provinsene Québec, Ontario, Manitoba og Alberta. Bestanden av sau er på 975 600, halvparten i Ontario og Québec. Eksport av levende husdyr er en viktig inntektskilde for Canada. Ca. 24. mill. høner produserer i underkant av sju milliarder egg per år. Pelsdyrhold er også viktig.

Produksjon av viktige vekster 2002

tonn
Hvete 16 197 500
Høy 18 149 900
Bygg 7 489 400
Mais 8 995 3001
Rapsfrø 4 178 100
Havre 2 690 700

1Mais til fôr ikke medregnet

Omkring 40 % av Canadas landareal er skog, og vel halvparten av dette er regnet som produktivt. De største drivverdige skogstrekningene finnes nord for St. Lawrence-elven og Great Lakes, samt i British Columbia. Om lag 4/5 av det beregnede tømmervolumet i skogene er bartrevirke. Selv om det hugges mindre enn den årlige tilveksten, er Canada blant verdens største produsenter og eksportører av treprodukter. Mye skog ødelegges av insekter og skogbranner. Over halvparten av skogen eies av det offentlige, for det meste av provinsene. Lønnetreet er Canadas nasjonalsymbol og gjengitt i nasjonalflagget. Fra lønn utvinnes bl.a. sukker.

Canada er en ledende eksportør av fisk og andre sjøprodukter. Atlanterhavskysten står vanligvis for ca. 80 % (hovedsakelig Newfoundland og Nova Scotia) og stillehavskysten for ca. 20 % av den økonomiske verdien. Tradisjonelt har torsken vært det viktigste fiskeslaget. I 1992 ble torskefisket grunnet overfiske stoppet rundt store deler av Newfoundland, og 25 000 fiskere ble satt på land. Deler av fiskebankene strekker seg utenfor Canadas 200-mils sone, og Canada har vært innblandet i fiskerikonflikter med EU hvis trålere fisker rett utenfor Canadas sone. Viktigste produkter (etter økonomisk verdi, 1998) på atlanterhavskysten er hummer, reker, krabbe, kamskjell, torsk, sild og muslinger. På stillehavskysten er de viktigste produktene skate, muslinger, kveite og laks. Oppdrettsnæringen er betydelig i provinsene British Columbia og New Brunswick.

Pelsdyravl og jakt på ville pelsdyr er også meget viktig i Canada. En fjerdedel av pelsdyravlen (etter økonomisk verdi) er lokalisert til Ontario.

Canada har enorme mineralressurser, og store deler av landet er ennå geologisk lite utforsket. På grunn av et relativt lavt innenlandsk forbruk er Canada verdens ledende eksportør av mineraler. Produksjonsverdien utgjør 4 % av BNP (1997).

Canada er en av verdens ledende produsenter av sink, asbest, nikkel, pottaske og uran. Det produseres også gull, sølv, jernmalm, kobber, kobolt og bly. Canada er også en stor olje- og gassprodusent. Produksjonen av råolje er på i overkant av 2 mill. fat per dag, og størstedelen av produksjonen foregår i Alberta. Resten av produksjonen er fordelt på flere provinser, men store oljereserver finnes både i den arktiske delen av Canada og utenfor østkysten. Det meste av produksjonen i Alberta eksporteres til USA, og det meste av oljebehovet til de industrialiserte provinsene i øst importeres utenfra. Canadas produksjon av naturgass er på ca. 185 mrd. m3 årlig (2002).

Bl.a. takket være olje og gassressursene er Alberta den viktigste mineralproduserende provinsen fulgt av Ontario. Ved Sudbury i Ontario produseres 1/4 av verdens nikkel, og Elliot Lake like ved har verdens største forekomster av uran. Ontario er også en viktig produsent av gull, kobber, sement og sink. Andre viktige mineralprodusenter er British Columbia (kobber, kull, olje- og gass, og gull og sølv), Saskatchewan (olje, pottaske, naturgass og uran), Québec (jernmalm, kobber, gull og sink) og Manitoba (nikkel, sink og kobber). New Brunswick har Canadas største produksjon av sink og vismut og den nest største produksjon av bly og sølv. I Nova Scotia er kull og gips viktigst. Nova Scotia har også Canadas første oljeproduserende felt på kontinentalsokkelen (offshore) med produksjonsstart 1992. Labrador produserer ca. halvparten av Canadas jernmalm. Også asbest, uran og gull er viktig i Labrador. Bly, sink, sølv og gull er de viktigste mineralene i Yukon, Northwest Territories og Nunavut.

Produksjon 2002

tonn
Sink 891 924 000
Kobber 577 033 000
Bly 99 056 000
Nikkel 178 338 000
Naturgass 171 348 0001
Råolje 137 357 0001
Kull 66 822 000
Jernmalm 30 969 000
Uran 13 056 000
Asbest 241 000
Pottaske 8 189 000
Gull 147 8662

1m3

2kilo

Canada har en elektrisitetsproduksjon på 582 GWh (2000), hvorav vannkraft står for ca. 60 %. Varmekraftverk og kjernekraft står for den resterende produksjonen. Canada har etter Norge og Island den største elektrisitetsproduksjonen per innbygger. Vannkraften produseres hovedsakelig i Québec, British Columbia, Ontario og Labrador, kjernekraften i Ontario. Varmekraft produseres i olje- og gassutvinningsområdene (Alberta) og de store industriområdene (Ontario).

Industrien bidrar med ca. 18 % av BNP (1997) og sysselsetter 15 % av arbeidsstyrken (2000). Industribransjer som er avhengig av et høyt energiforbruk og fremfor alt som bearbeider de hjemlige råvarene, står særlig sterkt. De viktigste industriproduktene totalt sett er produksjon av transportmidler (23 % av den totale industriproduksjonsverdien, 2002), fødevarer, kjemiske produkter, papir- og celuloseindustri, metallproduksjon, produksjon av trevarer, telekommunikasjonsutstyr og datamateriell. Den høyteknologiske industrisektoren er liten, men voksende i Canada. Blant produkter utviklet i Canada er elektronmikroskopet og den bevegelige løftearmen i de amerikanske romskipene. Canada har også vært førende i utviklingen av kortbanefly (STOL-fly).

Bioteknologi er også en vekstnæring. Industrien som helhet viser en sterk konsentrasjon til de folkerikeste provinsene i øst, Ontario og Québec.

Det er store regionale forskjeller ikke bare i den totale industriproduksjonen, men også i industriens sammensetning. Industriprovinsene i øst (Ontario og Québec) har en mye større andel ferdigvareproduksjon enn resten av landet der produksjon av råvarer og halvfabrikata betyr mer. I provinsene på atlanterhavskysten dominerer således næringsmiddelindustri (særlig fiskeindustri) og treforedling. I prærieprovinsene dominerer også næringsmiddelindustrien, men her er foredling av landbruksproduktene (kjøtt, korn m.m.) viktigst. I Alberta er petroleumsindustrien av stor betydning. I British Columbia er skogindustrien viktigst. Québec og Ontario har svært variert industri, men verkstedindustrien er viktigst, særlig merkes transportmiddelindustrien i Ontario. Denne har nære forbindelser med tilsvarende industri på amerikansk side av grensen (i Detroit). Yukon, Northwest Territories og Nunavut har lite industri.

Industrien er ikke i samme grad som i USA dominert av store foretak. Det er også en høy grad av utenlandsk eierskap i Canadas næringsliv. Ca. 40 % av industrien har utenlandske eierinteresser, hovedsakelig amerikansk.

Utenrikshandelen i Canada er stor regnet per innb. på grunn av landets ressursrikdom og lave folketall. Eksporten utgjør over 30 % av BNP, mot om lag 5 % i f.eks. USA. Canadas utenrikshandel er sterkt preget av samhandelen med USA, som er marked for 84 % av eksporten og kilde for 72 % av importen (2002). I etterkrigstiden er ellers svekkelsen av handelen med Storbritannia påtakelig, dette til tross for de tradisjonelle tollpreferansene vis-à-vis samveldelandene. Canada gikk inn i den nordamerikanske frihandelsorganisasjonen (NAFTA) 1994 sammen med USA og Mexico.

Canada har tradisjonelt et handelsoverskudd med utlandet. Eksporten er tradisjonelt preget av råvarer og lite foredlede industrivarer, men maskiner og kjøretøyer har etterhvert fått større andel av eksporten.

De viktigste havnene (skipet gods etter vekt) er Vancouver i British Columbia (kull, hvete, svovel), Port Cartier i Québec (jernmalm, hvete), Thunder Bay ved Lake Superior i Ontario (hvete) og Sept Îles i Québec (jernmalm). Et særlig trekk i kanadisk skipstrafikk er St. Lawrence Seaway som med kanaler og sluser gir atkomst til Great Lakes for havgående skip. Her fraktes hovedsakelig korn og jernmalm. Flere av havnene ved munningen av St. Lawrence-elven har fått sterk trafikkvekst som følge av omlastningen fra «lakers» til større havgående skip, særlig Port Cartier, som nå er Canadas nest største havn.

Jernbaneutbyggingen har spilt en viktig rolle i landets historie, og den er en viktig forutsetning for dannelsen av dagens Canada. Den første store perioden i jernbaneutbyggingen var i 1850-årene. I 1866 var den første transkontinentale jernbanen ferdig fra Montréal til Vancouver. Denne bidrog til at British Columbia ble knyttet sammen med resten av Canada. Den transkontinentale banen går nå fra Toronto til Vancouver. Den samlede banelengden var 1995 ca. 71 600 km hvorav hovedlinjene omfattet 38 000 km. Jernbanen har i de senere år vært rammet av nedskjæringer fra det offentlige, flere linjer er nedlagt og andre linjer har fått redusert frekvens. Det finnes to store transkontinentale systemer: Canadian National Railway (CN), privatisert fra 1995, opererer ca. 32 500 km spor, og Canadian Pacific Railway (CP), som er et aksjeselskap og som disponerer ca. 30 000 km. Felles banenett fra 2000. Det er tunnelbaner i Montreal, Toronto og Vancouver, og sporvogner i Calgary, Edmonton og Toronto.

Veinettet er desidert tettest i de sørlige deler av landet, og biltettheten er høy. Veinettet er på i alt 1 021 000 km. 35 % av det totale veinettet er asfaltert. Trans Canada Highway (Nr. 1) går gjennom samtlige provinser fra St. John's på Newfoundland til Vancouver Island i British Columbia. Canada hadde 1998 17,5 mill. kjøretøyer, hvorav 13,5 mill. personbiler. En rekke bilferger knytter øyene både på øst- og vestkysten sammen med fastlandet.

De veldige avstandene i landet fører til at flyene overtar stadig mer av transporten over større avstander. Air Canada (privatisert 1989) er viktigste selskap. De viktigste flyplassene er Toronto, Montreal og Vancouver.

Eksport Import
USA 84,0 72,0
Japan 2,5 3,3
Storbritannia 1,5 3,0
Andre EU-land 4,0 7,2
Transportmidler og -utstyr 23
herav personbiler 51
lastebiler o.l. 18
deler til kjøretøy 30
Næringsmidler 7
Olje og gass 9
Skogprodukter 9
herav tømmer, plank m.m. 48
herav papirprodukter 35
Forskjellige industrivarer 17
herav kjemikalier, kunstgjødsel og plastvarer 35
Maskiner og utstyr (unntatt transportmiddelutstyr) 23
herav industri- og jordbruksmaskiner 21
fly og andre transportmidler 23
Maskiner og utstyr (unntatt transportmidler og -utstyr) 30
herav industri- og jordbruksmaskiner 26
kontormaskiner 15
fly og andre transportmidler 15
Transportmidler og -utstyr 23
herav personbiler 32
bildeler 53
Næringsmidler 6
Forskjellige industrivarer 19
Råolje 3

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.