Rørlegger, håndverksutdannet fagarbeider. Bygningsrørleggeren arbeider med installering, reparering og vedlikehold av varme-, prosess-, sanitær- og klimatekniske anlegg i bygg. Opplæringen i faget skjer normalt ved to år i videregående skole og to og et halvt år i lære i bedrift og fører frem til svennebrev. Skoledelen består av et videregående trinn 1-kurs i bygg- og anleggsteknikk og et videregående trinn 2-kurs i klima-, energi- og miljøteknikk.  I 2013 var det til sammen 532 som gikk opp til prøven i rørleggerfaget og 469 besto prøven. Det er mulig å bli mester i faget ved videre opplæring i samsvar med Mesterbrevloven (Lovdata). Ved utløpet av 2014 var det 2211 i Norge som hadde status som rørleggermester.For å drive rørleggervirksomhet må foretaket være godkjent i henhold til plan- og bygningsloven. For å drive i den såkalte tiltaksklasse 2 kreves faglig leder med mesterbrev som rørlegger, i klasse 3 kreves faglig leder med mesterbrev og ingeniøreksamen.

Industrirørleggeren utfører rørleggerarbeid i verkstedindustrien, på anlegg, skip og oljeplattformer.

Rørleggernes forgjengere var de såkalte postmakere, som boret rør av furutømmer og for øvrig laget stoppekraner og vannposter. De virket i Oslo til ca. 1880. Det moderne rørleggerfaget oppstod ved anlegget av Christiania Gasværk 1846 og den første kloakk samme år. Den senere sanitære og varmetekniske utvikling har gitt faget et kraftig oppsving. Prosessindustri og offshorevirksomhet er blitt viktige arbeidsområder for rørleggere.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.